«La ingen forakte deg fordi du er ung, men være et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet.” 1 Tim 4,12. LFDH 219.1
De som bestemmer seg for å stå på Herrens side og har foretatt en forstandig avgjørelse, har begynt en god gjerning. Men arbeidet har bare så vidt begynt. De er bare skrevet inn i hæren. Striden og slagene ligger foran dem. 39 MS 9, 1863 LFDH 219.2
Når det gjelder de fristelser som møter de unge, er det blitt vist meg at Satan stadig er på ferde for å lede deres uerfarne føtter vill, og de unge synes å være uvitende om hans listige påfunn. De beskytter seg ikke mot djevelens snarer slik de burde. Denne fiende er alltid årvåken, alltid på vakt. Når de unge ikke lenger vokter sitt hjerte, verner om seg selv, styrer Satan dem og utnytter sine kunster mot dem. Lønnlig bønn er den kristnes styrke. Vi kan ikke leve og blomstre i Herren uten stadig vaktsomhet og oppriktig bønn.... LFDH 219.3
Vår hengivenhet bør være knyttet til Jesus. Men Satan vil prøve å trekke våre følelser fra himmelske ting og vende dem mot slikt som ikke fortjener vår hengivenhet og kjærlighet. ... En stor del av verdens mennesker vier sine beste følelser til det som ikke har noen verdi. LFDH 219.4
Dersom de unges sinn ikke blir tøylet, vil de bli ført inn på en kurs som passer deres egen fordervede natur. De er ikke vaktsomme og oppmerksomme nok, og vier sin hengivenhet til hverandre. De har spesielle venner og fortrolige, og når disse vennene samles, blir ikke Jesus engang nevnt ved navn. Deres samtaler dreier seg ikke om kristen erfaring, om Kristus og himmelen, men om betydningsløse ting. ... De kjenner ikke til djevelens knep. De ser på seg selv som voksne menn og kvinner, som er i stand til å velge sin egen kurs og oppføre seg sømmelig og aktsomt, når de bare er tolv, fjorten, femten eller seksten år. 40 MS 10, 1863 LFDH 219.5
Jesus elsker de unge. Han døde for å frelse dem. ... Å, om de bare kunne forstå hvor høyt Gud elsker dem. Han lengter etter å gjøre dem gode og rene, edle, vennlige og høflige, slik at de kan leve sammen med rene, hellige engler gjennom evigheten. 41 MS 78, 1886 LFDH 219.6