«Så sa han til alle: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg.» Luk. 9, 23. LFDH 226.1
Kristus sa at slik han levde bør også vi leve. . . . Hans spor går langs selvoppofrelsens sti. På vår ferd gjennom livet møter vi mange muligheter for tjeneste. Overalt rundt oss er det åpne dører. Ved riktig bruk av talens talent kan vi gjøre mye for Herren. Ord er en kraft til det gode når de er fylt med Kristi ømhet og sympati. Penger, innflytelse, takt, tid og styrke —alt dette er gaver som er betrodd oss for at vi bedre skal kunne hjelpe dem vi omgås, og for at vi bedre skal kunne ære vår skaper. LFDH 226.2
Mange føler at det ville være en forrett å besøke de steder hvor Kristus var da han levde på jorden. De ønsker å gå der han gikk, se innsjøen der han underviste folket, og de daler og fjell hvor hans øyne så ofte hvilte. Men vi trenger ikke dra til Bibelens land for å gå i Jesu fotspor. Vi vil finne dem ved sykesengen, i de fattiges skur, blant menneskemengden i de store byer, og alle steder der det finnes mennesker som behøver trøst. 6 RH Feb. 29, 1912 LFDH 226.3
På samme måte som vi kan se hvor en elv går på grunn av alt det grønne som vokser langs den, slik kunne man også se Kristus i de barmhjertige gjerninger som preget hele hans ferd. Overalt hvor han kom, ble folk friske. Han spredte lykke rundt seg. De blinde og døve jublet i hans nærhet. Kristi ansikt var det første mange hadde sett inn i. Hans ord var de første som hadde nådd deres ører. ... Når han talte til de uvitende, åpnet han en kilde til liv for dem. Han spredte hele tiden sine velsignelser i overflod. De var evighetens samlede skatter, Herrens rike gave til menneskene. 7 RH April 25, 1912 LFDH 226.4
Millioner og atter millioner av mennesker som holder på å gå fortapt, bundet i syndens og uvitenhetens lenker, har aldri så mye som hørt om Kristi kjærlighet til dem. Dersom vi skulle bytte plass med dem, hva ville vi ønske at de gjorde for oss? Alt dette er vi høytidelig forpliktet til å gjøre for dem, så langt det ligger i vår makt. Kristi leveregel, som alle skal stå eller falle for i dommen, er: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» 8 RH Feb. 29, 1912 LFDH 226.5