«Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» Matt 20, 28. LFDH 234.1
Vi skal ikke leve for oss selv. Kristus kom til verden for å leve for andre — ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene. Dersom du prøver å leve slik han levde, sier du til verden: Se på mannen fra Golgata! I lære og eksempel leder du andre på rettferdighetens sti. 24 MS 11,1885 LFDH 234.2
Den synd vi hengir oss til i størst grad, og som skiller oss fra Gud og fører til så mange smittsomme åndelige sykdommer, er selviskhet. Vi kan ikke vende oss til Herren uten å fornekte oss selv. Av oss selv kan vi ingenting gjøre, men når Gud styrker oss, kan vi leve for å gjøre godt mot andre. På denne måten kan vi unngå selviskhetens onder. Vi behøver ikke å dra til hedenske land for å vise vårt ønske om å vie alt til Gud i et nyttig, uselvisk liv. Vi bør gjøre dette i hjemmet, i menigheten, blant dem vi omgås og gjør forretninger med. Det er i livets alminnelige plikter vi skal fornekte selvet og holde det i tømme. LFDH 234.3
«Hver dag dør jeg,» kunne Paulus si (1 Kor 15, 31). Det er ved daglig å dø fra selvet i livets små anliggender at vi blir seiervinnere. Vi bør glemme oss selv i ønsket om å gjøre godt mot andre. Mange har lite kjærlighet til andre. Istedenfor å utføre sin plikt trofast, søker de heller sin egen fornøyelse. LFDH 234.4
Gud har klart påbudt sine etterfølgere å velsigne andre med sin innflytelse og sine midler. . . . Når vi arbeider for andre, vil vi selv bli tilfredsstilt. En indre fred vil være belønning nok. Når vi er tilskyndet av et høyt og edelt ønske om å gjøre godt mot andre, vil vi finne sann lykke i å utføre livets forskjellige plikter. Dette vil gi oss mer enn en jordisk belønning. LFDH 234.5
Englene legger merke til hver gang vi trofast og uselvisk gjør vår plikt. Det lyser mot oss i Livets bok. I himmelen vil ikke noen tenke på seg selv, eller søke å tilfredsstille seg selv. Drevet av ren og ekte kjærlighet vil alle prøve å gjøre de himmelske vesener rundt seg lykkelige. Dersom vi ønsker å glede oss over det himmelske samfunn på den nye jord, må vi være styrt av himmelske prinsipper her. 252T 132,133 LFDH 234.6