«Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» Joh 14, 27. LFDH 250.1
Før vår Herre gikk til korsets smerter, gjorde han opp sitt testamente. Han hadde ikke sølv, gull eller eiendommer å overlate til disiplene. Han var en fattig mann når det gjelder jordisk gods. Få i Jerusalem var så fattige som han. Men han gav sine disipler en større gave enn noen jordisk konge kunne forære sine undersåtter. «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere,” sa han. ... Han gav dem den fred han hadde opplevd i sitt liv på jorden, midt i fattigdom, motgang og forfølgelse. Denne fred skulle være med ham i Getsemanes kvaler og på det grusomme korset. LFDH 250.2
Selv om Frelseren levde midt i striden, var hans liv på jorden preget av fred. ... Ingen stormer fra Satans vrede kunne forstyrre hans ro i samfunnet med Gud. Og han sier til oss: «Min fred gir jeg dere.” LFDH 250.3
De som tar Kristus på ordet og overgir seg til ham, slik at han kan styre deres liv, vil finne fred og ro. Intet i verden kan bedrøve dem når Jesus gjør dem glade ved sitt nærvær. Herren sier: «Den som er fast i sjel og sinn, lar du alltid ha fred, for han setter sin lit til deg.» Jes 26. 3. LFDH 250.4
Det er kjærligheten til oss selv som ødelegger vår fred. Så lenge selviskheten er levende, er vi alltid beredt til å forsvare oss mot fornærmelser og krenkelser. Men når selvet er dødt, og vårt liv er skjult med Kristus i Gud, vil vi ikke sørge over at vi blir forsømt eller sett ned på.... LFDH 250.5
Når vi mottar Kristus som en fastboende i vårt sinn, vil Guds fred, som overgår all forstand, bevare våre hjerter og tanker. Dette er det eneste grunnlag for fred. Når Kristi nåde får bo i hjertet, vil den fortrenge fiendskapet, stilne striden og fylle oss med kjærlighet. Den som har fred med Gud og med sine medmennesker kan ikke være ulykkelig Når vi er i harmoni med LFDH 250.6
Gud, får vi del i himmelens fred, og vi kommer til å spre dens velsignede innflytelse rundt oss. 47 The Watchman, April 7, 1908 LFDH 250.7