«Dere som gjennom Guds kraft blir bevart ved troen, så dere skal nå fram til frelsen; den ligger alt ferdig til å åpenbares ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. 1 Pet 1, 5. 6. LFDH 258.1
Tro ikke at det kristne liv er uten fristelser. De kommer til enhver kristen. Såvel den kristne som den som ikke godtar Kristus som leder i sitt liv, vil møte prøvelser. Forskjellen er at den sistnevnte tjener en tyrann og utfører hans usle trellearbeid, mens den kristne tjener én som døde for å gi ham evig liv. Se ikke på prøvelsen som noe merkelig, men som et middel til å bli renset og styrket. «Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser,» sier Jakob. «For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» Jak. 1, 2. 3. LFDH 258.2
I livet som kommer skal vi forstå det som forvirrer oss så mye nå. Vi vil fatte hvilken sterk hjelper vi har hatt, hvordan Guds engler er blitt sendt for å beskytte oss når vi fulgte Guds ords undervisning. LFDH 258.3
Kristus vil gi alle som tar imot ham, kraft til å bli Guds barn. Han er alltid rede til å hjelpe oss når vi trenger det. La oss være skamfulle over vår vaklende tro. De som blir overvunnet, har bare seg selv å klandre fordi de ikke stod fienden imot. Alle som velger å komme til Kristus, vil få den hjelp de trenger. LFDH 258.4
Midt iblant oss har vi slektenes største rådgiver, som ber oss sette vår lit til ham. Skal vi vende oss fra ham til mennesker vi ikke kan være trygge på, som er like avhengige av Gud som vi er? Har vi gitt slipp på vår forrett i så stor grad? Har vi ikke vært skyldige i å forvente så lite at vi ikke har bedt om det Gud ønsker å gi oss? «Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og prise ham for hans storverk, for alt det Herren har gjort for oss, for den store godhet som han i all sin nåde og miskunn har vist mot Israels ætt. Han har sagt: «Ja, det er mitt folk, sønner som aldri svikter.» Og han ble en frelser for dem. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Det var ikke en engel, men han selv som frelste dem.» Jes 63, 7—9. 10 RH June 9, 1910 LFDH 258.5