«Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøve dere må igjennom, som om det hendte dere noe merkverdig. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.» 1 Pet 4, 12. 13. LFDH 268.1
Gud sender ikke prøvelser over sine barn uten at han har en hensikt. Han leder dem aldri på annen måte enn de ville velge å bli ledet om de kjente enden fra begynnelsen, og kunne se den herlige hensikt de er med på å oppfylle som samarbeidere med ham. Han oppdrar dem til ydmykhet. Gjennom prøver og motgang søker han å åpenbare deres svakhet og få dem til å holde seg nær til ham.... LFDH 268.2
De kristne er Kristi edelstener. De skal skinne klart for ham og spre lyset fra hans tiltrekkende karakter. Den glans de utstråler avhenger av i hvilken grad Gud får lov til å forfine dem. De kan velge å bli smykket av Gud eller forbli slik de er. Men alle som blir kjent verdige til en plass i Herrens tempel, må underkaste seg denne foredlingsprosess. Uten at de blir slipt til av Herren, kan de ikke reflektere mer lys enn en alminnelig gråstein. LFDH 268.3
«Du er min, jeg har kjøpt deg», sier Kristus til mennesket. Nå er du bare en grov stein, men dersom du vil legge deg i mine hender, vil jeg polere deg, og den glans du vil komme til å utstråle, vil ære mitt navn. Ingen kan rive deg ut av min hånd. Jeg vil gjøre deg til min særlige skatt. På min kroningsdag vil du være en juvel i min gledes krone. LFDH 268.4
Gud bruker ikke mye tid på verdiløst materiale. Bare de dyrebare juveler polerer han til å passe inn i et palass. Han hogger bort alle skarpe kanter. Denne prosessen er hard og prøvende og sårer menneskelig stolthet. Kristus hogger dypt inn i den erfaring som mennesker i selvtilstrekkelighet har sett på som fullstendig, og renser selvopphøyelse ut av karakteren. Han fjerner det som er overflødig og overfladisk og legger steinen på poleringshjulet. Han trykker den ned slik at alle ujevnheter kan bli slitt bort. Når så Mesteren holder juvelen opp mot lyset, ser han i den en gjenspeiling av seg selv. Den er verdig en plass i hans smykkeskrin. Det er en velsignet erfaring, uansett hvor hard den måtte være, som gir steinen ny verdi. 20RH March 7, 1912 LFDH 268.5