Go to full page →

Styrke for dagen, 19. september LFDH 270

«Denne tredjedel vil jeg føre gjennom ild, jeg renser den, som en renser sølv, og prøver den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem og si: «De er mitt folk,” og de skal svare: «Herren er vår Gud.» Sak 13, 9. LFDH 270.1

Gjennom prøvelser finner Herren ut hvor sterke hans barn er. Er deres hengivenhet ren og sterk? Er samvittigheten uplettet? Vitner Ånden sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn? Det er dette Herren bringer på det rene når han prøver oss. I lidelsens ildovn renser han oss for alt slagg. Han sender oss ikke prøvelsene for å påføre oss unødig smerte, men for at vi skal vende oss til ham, for å styrke vår utholdenhet, for å lære oss at dersom vi ikke er opprørske, men setter vår lit til ham, skal vi få se hans frelse.... LFDH 270.2

Kristi kjærlighet til sine barn er like sterk som den er øm. Den er sterkere enn døden, for han døde for oss. Den er mer ekte enn en mors kjærlighet til sitt barn. Hennes kjærlighet kan skifte, men Kristi kjærlighet kjenner ingen forandring. «Jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Gud kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom 8, 38. 39. LFDH 270.3

I alle prøvelser har vi en stor trøst. Har ikke vår frelser medlidenhet med oss i vår svakhet? Er han ikke prøvet i alle ting på samme måte som vi? Og har han ikke bedt oss komme til ham med alt det som plager og forvirrer oss? La oss derfor ikke tynges ned av morgendagens byrder. Tappert og tillitsfullt bør vi bære dagens byrder. Vi må ha tillit og tro i dag. Men Gud ber oss ikke leve mer enn en dag om gangen. Han som gir oss styrke i dag, vil også gi oss styrke i morgen. ... LFDH 270.4

Ingenting sårer oss så hardt som vantroens skarpe piler. Vi bør ikke bekymre eller beklage oss når prøvene kommer. For det er uunngåelig. Når det er stille i vårt indre, blir Guds stemme tydeligere. «Glade ble de da det stilnet.» Sal 107, 30. Vi bør huske at de evige armer holder oss oppe. «Vær stille for Herren og vent på ham.» Sal 37, 7. Han leder oss inn i en fredfull nådens havn. 22 ST Nov. 5,1902 LFDH 270.5