«Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» Fil 3,13.14. LFDH 277.1
I det himmelske løp kan vi alle løpe, og vi kan alle få prisen. Om dette råder det ingen usikkerhet. Vi må ta imot Guds nåde. Vi må ha udødelighetens krone i minne og alltid se på ham som er vårt forbilde. ... Vi må aldri glemme hvor ydmykt og selvfornektende vår Herre levde. Og når vi følger i hans spor og ser fram mot målet, kan vi løpe med sikkerhet, for vi vet at dersom vi gjør vårt beste, vil vi få prisen. ... LFDH 277.2
Når vi har et slikt motiv, kan vi da ikke «holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus?» Hebr 12, 1. 2. Han har vist oss veien. Vi kan følge hans egne fotefar. 312T 358 LFDH 277.3
For å lykkes i kampen mot synd, må vi holde oss nær til Jesus. Vi må ikke tale vantro ord. Det finnes ingen unnskyldning for å gjøre dette. Kristus har ofret seg selv helt og fullt, for at vi skulle stå overfor Gud uten å mangle noe. Gud har ikke behag i vår mangel på tro. Vantro skiller oss alltid fra Kristus. LFDH 277.4
Det er ikke rosverdig å snakke om var svakhet og motløshet. Vi burde heller bekjenne vår sorg over at vi gir etter for fristelse, at våre bønner er så svake og at vår tro er så liten. Alle bør bekjenne: «Jeg kan ikke unnskylde at jeg bare er en dverg i min kristne erfaring. Men jeg streber etter å nå en moden karakter i Kristus. Jeg har syndet, men jeg elsker likevel Jesus. Jeg har falt mange ganger, og likevel har han rakt ut sin hand for å frelse meg. Jeg har fortalt ham alt om mine feil. Jeg har med skam og sorg bekjent at jeg har vanæret ham. Jeg har sett korset og forstått hvor mye han led for meg. Den Hellige Ånd har vist meg min utakknemlighet og synd ved å gjøre Kristus åpenlyst til skamme. Han som ikke kjente synd, har tilgitt meg. Han kaller meg til et høyere, edlere liv, og jeg strekker meg etter det som er foran.» 32RH March 10, 1904 LFDH 277.5