«Deretter sa Jesus til disiplene: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg.» Matt 16, 24. LFDH 301.1
Ingen preken er vanskeligere å holde enn den som handler om selvfornektelse. Og det er heller ingen annen som det er så hardt å etterleve. Den grådige synder, vårt eget selv, lukker døren til det gode som kunne ha vært gjort, men som blir utelatt fordi vi bruker våre penger til selviske formål. Kanskje får vi aldri anledning til å gjøre noe stort. Kanskje blir det aldri krevd at vi skal bringe opphøyde offer. Men den største seier vi kan vinne, er å følge Jesus. ... Hver dag han levde, fornektet han seg selv. Dersom vi vil følge ham på selvfornektelsens knudrete sti ... må vi undertvinge oss selv dag for dag, i alt som skjer og i alt vi gjør. ... LFDH 301.2
Det er verdens skikk å skaffe seg penger og fordeler på alle tenkelige måter. Verdslige mennesker er ærgjerrige etter å samle seg skatter på jorden. De som følger vår Herre Jesus Kristus har som mål å ligne ham i selvfornektelse og selvoppofrelse. De holder blikket festet på de evige rikdommer de kan få del i, ved å gi avkall på jordiske skatter til fordel for de himmelske. Og betingelsen er denne: Om noen vil være min disippel, må han oppgi alt og følge meg. Vi må se på Kristus og følge der han leder oss. . . . LFDH 301.3
«Det er en større lykke å gi enn å få» (Apg 20,35)....Gjennom selvfornektelse forsyner vi Guds skattkammer med de midler som er nødvendige for å fremme hans verk. Slik samarbeider vi med Kristus. Kristi etterfølgere vet at når de gir tilbake til Herren det som er hans eget, mottar de en velsignelse. De samler seg skatter i himmelen, som de vil få til eie når de hører ordene: «Det er bra, du gode og tro tjener. . . .Kom inn til gleden hos din Herre!» Matt 25, 23. Hva består denne gleden i? LFDH 301.4
«For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.» Hebr 12, 2. Gleden ved å se mennesker frelst, evig frelst, er den forrett de nyter som har overvunnet hindringer for å følge i hans fotspor som sa: «Følg meg!» 31 Lener 52, 1897 LFDH 301.5