«Derfor skal du ikke tenke med deg selv at det er din egen kraft og din sterke hånd som har skaffet deg denne rikdommen. Nei, kom i hu at det er Herren din Gud som gir deg kraft til å vinne rikdom.” 5 Mos 8, 17. 18. LFDH 303.1
De som elsker Gud over alle ting, vil innse at de er rikere enn noen aner, på grunn av alt Gud har gitt dem. ... Vi mennesker eier ikke noe som vi kan hevde eneretten på. Vi eier ikke engang oss selv, for vi er kjøpt og prisen er betalt — Guds Sønns blod. Kristus gjør krav på alt i denne verden. Han kan utløse en kjedereaksjon av hendelser som feier bort alt som er samlet sammen i årevis. Han kan også skaffe til veie det hans barn trenger. . . . LFDH 303.2
Det er Gud som gir mennesket livsånde. Vi kan ikke skape noe, Vi kan bare samle det Gud allerede har skapt. Han er vår vokter, vår rådgiver. Ja, mer enn dette: Fra hans rike forråd får vi all den takt, alle de evner og ferdigheter vi eier. ... Alt vi har, er gaver fra ham. Vi rår ikke over noe som kan skape eller kjøpe det. Det er gitt oss - ikke for å bli en kilde som skiller oss fra ham, men for å hjelpe oss til å tjene ham. LFDH 303.3
I det øyeblikk en mann mister den kjensgjerning av syne at alle hans evner og eiendeler tilhører Herren, underslår han Herrens eiendom. Han er en urettferdig husholder og tvinger Herren til å overføre sine midler til mer trofaste hender. Gud kaller dem han har betrodd sine gaver til, å forvalte dem med troskap for å vise verden at de arbeider for synderes frelse. Han maner dem som hevder å være under hans oppsyn, til ikke å gi et feilaktig bilde av ham gjennom deres karakter. . . . Han overøser oss daglig med fordeler. ... La oss herliggjøre ham ved å gi til andre av den overflod han har gitt oss. LFDH 303.4
Hvilken kjærlighet, hvilken hellig, uselvisk kjærlighet! La oss, som Herrens representanter, innse hvor fryktelig det er å gi et feilaktig bilde av Frelseren ved å oppføre oss på en selvisk måte. Gud kaller sine sønner og døtre til å vise verden at han ikke er selvisk; han har bare storsinnede og uselviske planar. Han venter på sendebud som kan formidle hans kjærlighets rikdom. 33 MS 63, 1901 LFDH 303.5