«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.” Kol 3, 1. 2. LFDH 308.1
Kanskje vi venter mye av dette liv. Vi vil imidlertid bli skuffet. Vi vil finne at glansen svinner fra mange ting. Men det finnes «en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere.” 1 Pet 1, 4. Vi behøver å la tankene dvele ved det som vil vare, ikke det som svinner bort etter hvert. . . . LFDH 308.2
Da Kristus kom inn i denne verden, så han at menneskene ikke gjorde regning med det evige liv. Han kom for å fremstille dette liv for oss, slik at vi ved synet av det kunne få en annen innstilling til vårt eget liv, og vie vår hengivenhet til det som er der oppe, ikke det som er her på jorden, det som snart er borte. LFDH 308.3
Den skygge Satan har kastet mellom oss og Gud, søker Kristus å fjerne, slik at vi kan se Gud og evigheten klart. Han viser ikke forakt for denne verden, men han setter den i det rette perspektiv. Det som hører evigheten til, trer fram i et mer verdifullt lys, slik at troens øye kan se det usynlige. De timelige interesser har makt til å fylle våre tanker og vår hengivenhet. Derfor er det så viktig at vi stadig oppdrar sinnet til å dvele ved det som har evighetsverdi. LFDH 308.4
Vil vi bli ulykkelige av denne grunn? Vil vi få det vanskelig her? Nei, på ingen måte. ... Jo mer Guds Ånd, Guds nåde, får prege vår daglige erfaring, jo mindre motsetninger vil det være. Vi vil bli lykkeligere, og vi vil ha mer å gi til andre. 40RH March 8,1892 LFDH 308.5
Gud vil ikke at evigheten skal overvelde oss og gjøre oss uskikket til livets plikter. Dette vil aldri skje dersom vi oppdrar oss selv til å dvele ved evige emner og knytte dem til våre daglige plikter. Å grunne på den evige virkelighet gjør oss ikke ute av stand til å utføre pliktene i dette liv. Vi bør se alle nyttige sysler og aktiviteter innhyllet i løftets regnbue. 41 RH Feb.2, 1897 LFDH 308.6