«Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.» Matt 24,30. LFDH 358.1
Kristus kommer i himmelens skyer med makt og stor herlighet. Hvem ... vil møte ham i fred? Hvem vil være blant dem som blir beskrevet i disse ord: «Den dag han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og bli hyllet blant alle som tror»? LFDH 358.2
Det blir sagt at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten. Hans komme overgår alt det øyet tidligere har sett. Hans personlige åpenbaring i himmelens skyer vil langt overgå alt det vi kan forestille oss. LFDH 358.3
Denne begivenhet vil stå i fullkommen kontrast til den ydmykhet som preget hans første komme. Da kom han som den evige Guds Sønn, men hans herlighet var skjult under den menneskelige kappe. Da kom han uten noe verdslig tegn på sin kongeverdighet, uten noen synlig herlighet. Men når han kommer til syne for annen gang, er det i hans egen herlighet og hans Fars herlighet, ledsaget av engleskaren fra himmelen. LFDH 358.4
Istedenfor tornekronen som såret hans panne, bærer han nå en krone utenpå en annen. Han er ikke lenger kledd i ringe klær, mens de som håner ham bærer den gamle kongelige kledning. Nei, nå er han iført en kappe som er hvitere enn det hviteste hvitt. På kappen hans, ved hoften, står det skrevet et navn: «Kongenes Konge og Herrenes Herre.» LFDH 358.5
Kristus steg ned som menneske, for å vise oss hvordan Gud er. Selv i menneskelig skikkelse var han Guds Sønn. Verden fikk anledning til å vise hvordan den ville behandle Gud. «Den som har sett meg, har sett Faderen,» erklærte Kristus. Joh 14, 9. Men når han kommer for annen gang, er hans guddommelighet ikke lenger skjult. Han kommer som én som er lik Gud, som hans elskede Sønn, hersker over himmel og jord Han er også sitt folks frelser. Det er han som har gitt dem liv. Det vil bli tydelig at Faderens herlighet også er Sønnens. . . . Da skal han vise «sin herlighet for sine eldste.” Jes 24, 23. 22Letter 90, 1898 LFDH 358.6