Go to full page →

Dødens makt er brutt, 7. februar LFDH 44

«Jeg vil fri dem ut av dødsrikets vold, forløse dem fra døden. Død, hvor er din pest? Dødsrike, hvor er din sott?” Hos 13, 14. LFDH 44.1

Det var ikke underlig at hele himmelen ble bestyrtet over den mottagelse deres elskede anfører fikk i verden! ... Han hadde skapt verden, likevel kjente verden ham ikke. Venner fornektet ham, lot ham i stikken og forrådte ham. Han ble fristet som ingen annen. Menneskelig angst gjennomrystet hans guddommelige sjel. Han ble flerret opp av grusomme piskeslag. Hans hender ble gjennomboret av nagler, hans hellige hode ble kronet med torner.... Det var Satans renkespill som gjorde Kristi liv til en sammenhengende rekke prøvelser og sorg. Til sist fikk han utvirket Kristi død.... LFDH 44.2

Da Jesus gav sitt liv, ødela han ham som hadde makt over døden. Han gjennomførte den planen og fullførte den gjerningen han hadde forpliktet seg til å utføre fra Adams fall av. Ved å dø for en syndig verdens skyld, gjeninnsatte han det falne menneske på betingelse av lydighet mot Guds bud, i den stilling det hadde falt ut av, på grunn av ulydighet. LFDH 44.3

Da Jesus brøt gravens lenker og stod opp fra de døde som seierherre, besvarte han spørsmålet: «Når en mann dør, lever han da opp igjen?» Job 14, 14. Kristus gjorde det mulig at hvert Adams barn kunne, ved et liv i lydighet, seire over synd og også stå opp fra graven til udødelighetens arv som er skaffet til veie ved Kristi blod. LFDH 44.4

Vår frelse ble utvirket ved Guds Sønns ufattelige lidelse. Hans guddommelige hjerte måtte tåle den angst, den kval og smerte som Adams syndighet hadde påført slekten. Kristi hæl ble i sannhet knust da han led i sin menneskelighet. En sorg tyngre enn den som noen gang kunne trykke ned de skapninger han hadde skapt, knuget hans sjel da han var iferd med å betale menneskehetens umåtelige gjeld til Gud. 9MS 75, 1886 LFDH 44.5

Spørsmålet, «Når en mann dør, lever han da opp igjen?», er blitt besvart. ... Gud i menneskelig skikkelse har brakt liv og udødelighet for dagen ved evangeliet. Idet Jesus døde, skaffet han til veie evig liv til alle som tror på ham. 106T 230, 231 LFDH 44.6