«Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.” Matt 6, 24. LFDH 48.1
Hvert eneste menneske i verden vil stille opp under ett av de to bannere som finnes — de utvalgte og trofaste under prins Immanuels blodmerkte banner, og alle andre under Satans merke.... LFDH 48.2
Det må ikke finnes noen form for kompromiss med mørkets makter. Hver enkelt må ta sitt standpunkt. Hvis vi ikke tar kampen opp mot mørkets fyrste, slangen, vil hans medarbeidere omringe oss. Hans brodd er i våre hjerter. Alle de som stiller opp under livets fyrstes blodmerkte banner, vil fra samme stund betrakte Satan som en fiende. I Guds kraft vil de stå ham imot som en dødelig motstander. De vil ta på seg frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Hva vil de så gjøre for å holde en trygg posisjon? «Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn» ... (Ef 6, 18). LFDH 48.3
Vi burde være snare til å oppdage faren. Vi burde kunne se syndens avskyelige karakter og utelukke den fra sjelen. De som er Ordets gjørere, vet at i Jesus er det styrke, og denne styrke blir deres ved tro. De er kledt i den rettferdighet som Gud vil anerkjenne, fordi det er Kristi rettferdighet. Ikledt denne Guds himmelske rustning kan de med hell stå imot slangens list. Ingen av oss har et øyeblikk å miste. ... De interesser som har med evigheten å gjøre, er av tilstrekkelig betydning til å bli prioritert fremfor ethvert annet foretagende. «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?” Dette skulle være det store og alvorlige spørsmål som vi stiller oss nå. 18 Letter 30a, 1892 LFDH 48.4
Jeg skulle ønske at alle ville sette pris på hvor underfullt Gud virker til beste for oss mennesker. Det er ingen forsoning gjort for de falne engler, men for den falne menneskeslekt er det skaffet til veie et fullstendig og rikelig offer for å frelse til det ytterste alle dem som kommer til Gud ved ham. 18 Letter 30a, 1892 LFDH 48.5
Gud ser i alle sine bam sin enbårne Sønns bilde. Han betrakter dem med en kjærlighet som er større enn noe språk kan uttrykke. Han omslutter dem i sin kjærlighets armer. Herren fryder seg over sitt folk. 18Letter 30a, 1892 LFDH 48.6