«... med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.» Heb 12, 2. LFDH 52.1
Til den sjel som tror på Jesus, taler korset om liv, ikke om død. Ta med glede imot de dyrebare livgivende stråler som kommer fra Golgata kors. Ta imot velsignelsen med begge hender, tro på at du vil få en slik velsignelse. ... LFDH 52.2
Gå ikke omkring i korsets skygge. Gi ikke uttrykk for gråt, klage og kval, men oppmuntre din sjel til håp og glede. Korset peker opp til en levende frelser som er din talsmann, og som går i forbønn for deg. ... Når du føler deg langt nede i mørket, er det fordi Satan har stilt seg imellom deg og de klare strålene fra rettferdighetens sol.... LFDH 52.3
Jeg har selv ofte vært i skyggene av korset. Det er ikke vanlig for meg å være så maktstjålet og føle en slik åndens depresjon som jeg har følt de seneste månedene. Min frelser og min egen sjels stilling er ikke noe en spøker med. Jeg vil ikke undervise andre om at Jesus er stått opp fra graven, at han fór opp til det høye og at han lever for å gå i forbønn for oss hos Faderen uten at jeg i min egen erfaring tror på det jeg lærer. Jeg tror på hans frelse. Jeg kaster min hjelpeløse sjel på Jesus for å få hans nåde, rettferdighet, fred og kjærlighet. LFDH 52.4
Jeg må stole på ham uten hensyn til forandringer i mitt følel-sesliv. Jeg må vise at jeg priser ham som kalte meg fra mørket til sitt underfulle lys. Mitt hjerte må bli urokket hos Kristus, min frelser, og betrakte hans kjærlighet og hans store godhet. Jeg må ikke bare sette min lit til ham nå og da, men til enhver tid, slik at jeg kan vite hva det vil si å bli i ham som har kjøpt meg med sitt dyrebare blod. Vi må lære å stole på løftene og ha en vedvarende tro. . . . LFDH 52.5
La oss leve i solskinnet fra Golgata kors. La oss ikke oppholde oss lenger i skyggen mens vi klager over våre sorger, for det vil bare gjøre våre vanskeligheter størte. La oss aldri glemme, selv om vi er nede i dalen, at Kristus er i like høy grad med oss når vi går i tro til ham under slike forhold, som når vi er på fjellets topp. 24 MS 61, 1895 LFDH 52.6