«For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.” 2 Kor 4, 6. LFDH 69.1
Det er gjort foranstaltninger for at samfunnet mellom himmelen og sjelen kan være fritt og åpent. Et begrenset menneske kan stille seg der hvor lyset og herligheten fra Guds trone vil gis det i rikelig mål. Kunnskapen om Guds herlighet som stråler i Kristi ansikt, kan lyse på det. Det kan stå der hvor det kan sies om mennesker: «Dere er verdens lys”. LFDH 69.2
Hvis det ikke var for forbindelsen mellom himmel og jord, ville det ikke være noe lys i verden. På samme måte som i Sodoma og Gomorra ville alle mennesker omkomme i Guds rettferdige dom. Men Gud har ikke latt verden være i mørke. Hans langmodighet og nåde tilbys ennå menneskenes barn. Det er i hans plan at de lysstråler som går ut fra Guds trone, skal reflekteres av lysets barn. LFDH 69.3
Det er vår forrett å stå med lyset fra himmelen over oss. Det var på den måten at Enok vandret med Gud. Det var ikke lettere for Enok å leve et rettferdig liv enn det er for oss i dag. Verden på den tid var ikke noe gunstigere sted for vekst i nåde og hellighet enn den er nå. LFDH 69.4
Det var ved bønn og samfunn med Gud at Enok var i stand til å unngå fordervelsen i verden som kommer av begjæret. Vi lever i de siste dagers farer, og vi må få vår styrke fra den samme kilde. Vi må vandre med Gud. Vi må skille oss fra verden, for vi kan ikke være fri fra dens besmittelse uten at vi følger den trofaste Enoks eksempel. LFDH 69.5
De som bekjenner seg til Kristi religion, bør forstå det ansvar som hviler på dem som vitner for ham. De bør føle at det er en personlig sak, en personlig forkynnelse av Kristus. Hvis hver enkelt var klar over dette og tok fatt på gjerningen, skulle vi bli som en mektig hær. Den himmelske due ville sveve over oss, lyset fra Guds herlighet ville stråle ut fra oss slik som det gjorde fra den gudhengivne Enok. 4RH Jan. 9,1900 LFDH 69.6