«Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt om.” 1 Joh 5, 14.15. LFDH 81.1
Når du ber om timelige velsignelser, så husk at Herren kan se om det ikke vil bli til det beste for deg eller til hans ære å gi deg akkurat det du ber om. Men dine bønner vil han besvare og gi deg det som er til ditt beste. LFDH 81.2
Da Paulus bad om at hans «tom i legemet” måtte bli tatt bort, svarte Herren på hans bønn, ikke ved å fjerne tornen, men ved å gi ham nåde til å bære prøvelsene. «Min nåde”, sa han, «er nok for deg.» Paulus var fullt tilfreds med det svar han fikk på sin bønn og sa: «Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.» 2 Kor 12, 9. Når en syk ber om å bli frisk igjen, så svarer Herren ikke alltid på bønnen nettopp slik som den syke ønsker det. Men selv om de syke som ber, ikke blir helbredet øyeblikkelig, vil han gi dem det som er av langt større verdi — nåde til å bære sykdommen. 27ST Nov. 18,1903 LFDH 81.3
Legg alle dine begjæringer fram for din skaper. Ikke en eneste som kommer fram for Gud med et angerfullt hjerte, vil bli vist bort. Ikke én oppriktig bønn går tapt. Midt i det himmelske kors lovsanger, hører Gud det svakeste menneskes rop. Vi utøser våre hjerter for Gud i lønnkammeret, vi sukker for oss selv mens vi går på veien, og våre ord når herskeren på universets trone. LFDH 81.4
Slike ord kan være uhørlige for menneskelige ører, men de vil ikke forsvinne i stillhet, heller ikke kan de gå tapt under forretningslivets gang. Ikke noe kan drukne sjelens trang. Den hever seg over gatens larm, over folkemassenes forvirring og opp til de himmelske saler. Det er Gud vi taler til, og våre bønner blir hørt. Du som føler deg mest uverdig, vær ikke redd for å overlate din sak til Gud. 28 COL 174. LFDH 81.5
Det er en veldig kraft i bønn. Vår store motstander prøver alltid å holde den bekymrede sjel borte fra Gud. Satan frykter mer den bønn som den svakeste av Guds barn sender til himmelen, enn regjeringsforordninger eller kongelige dekreter. 29 ST Oct. 27, 1881 LFDH 81.6