«B e stadig.” 1 T ess 5,17. LFDH 88.1
Be ofte til din Far i himmelen. Jo oftere du ber, jo oftere vil din sjel komme inn i Guds hellige nærhet. Den Hellige Ånd vil ga i forbønn for den som ber i oppriktighet, med sukk som ikke kan uttrykkes i ord, og hjertet vil bli bløtgjort og stille på grunn av Guds kjærlighet. De skyer og skygger som Satan kaster over sjelen, vil spredes av de klare stråler av rettferdighetens sol, og hjerte og sinn vil bli opplyst av himmelens lys. LFDH 88.2
Bli ikke mismodig om dine bønner ikke synes å bli besvart med det samme. Herren ser at våre bønner ofte er blandet opp med det jordiske. Vi ber om det som vil tilfredsstille våre selviske ønsker, og Herren svarer ikke på våre bønner på den måten vi hadde ventet det. Han fører oss gjennom prøver og vanskeligheter og ydmyker oss inntil vi klarere ser våre virkelige behov. Han gir oss ikke ting som vil tilfredsstille en forvendt smak eller vil være til skade for oss og gjøre oss til en vanære for Gud. Han gir ikke mennesker noe som ansporer deres ambisjoner og bare fremmer deres selvopphøyelse. Når vi kom-mer til Gud, må vi komme med et ydmykt og sønderbrudt hjerte som er villig til å innordne alt under hans hellige vilje. LFDH 88.3
I Getsemane hage bad Jesus til sin Far og sa: «Min Far! Er det mulig så la dette beger gå meg forbi.» Matt 26, 39. Det beger som han bad om måtte gå ham forbi, som var så bittert for hans sjel, var det beger som skilte ham fra Gud på grunn av verdens synd. ... «Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Matt 26, 39. Den underkastelsens ånd som Kristus viste når han bad til Gud, er den ånd som Gud kan anta. La sjelen føle sitt behov, sin hjelpeløshet og sin intethet. La alle sjelsevner bli tatt i bruk i et oppriktig ønske om hjelp, og hjelpen vil komme. . . . La troen trenge gjennom mørket. Gå med Gud i mørke så vel som i lys og gjenta ordene: «Han som gav løftet, er trofast.» Hebr 10, 23. LFDH 88.4
Når vår tro prøves, vil vi bli oppøvd i å stole på Gud. 41 RH Nov. 19,1895 LFDH 88.5