«Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det, for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» Fil 3, 12. LFDH 123.1
For å kunne ha fremgang i kampen mot synden, må du holde deg nær Jesus. Ikke tal i vantro; du har ingen unnskyldning for å gjøre det.... Vantro skiller alltid sjelen fra Kristus. LFDH 123.2
Det er ikke noe rosverdig i det å snakke om vår svakhet og motløshet. Enhver burde si: «Jeg er bedrøvet over at jeg gir etter for fristelse, at mine bønner er så kraftløse, at min tro er så svak. Jeg har ingen unnskyldning å komme med for at mitt kristne liv er så forkrøblet som det er. Men jeg søker å oppnå en karakterens fullstendighet i Kristus. LFDH 123.3
Jeg har syndet, men jeg elsker Jesus likevel. Jeg har falt mange ganger, likevel har han rakt sin hånd ut for å frelse meg. Jeg har fortalt ham alt om mine feil. Med skam og sorg har jeg bekjent at jeg har vanæret ham. Jeg har sett opp mot korset og sagt: Alt dette led han for meg. Den Hellige Ånd har vist meg min utakknemlighet og min synd ved at jeg åpenlyst har ført skam over Kristus. Han som selv er uten synd, har tilgitt meg min synd. Han kaller meg til et høyere og edlere liv, og jeg jager mot det som er foran....” LFDH 123.4
Den ydmykhet som bærer frukt, den som fyller sjelen med en følelse av Guds kjærlighet, vil være et pluss for den som har oppelsket den, på den store dag når menneskene vil få lønn etter sine gjerninger. LFDH 123.5
Lykkelig vil den være som dette kan sies om: «Guds Ånd virket aldri forgjeves på den mannens sjel. Han gikk fremover og oppover fra kraft til kraft. Selvet var ikke vevet inn i hans liv. Hver korreksjon han fikk, hver advarsel og hvert råd tok han imot som en velsignelse fra Gud. På den måten ble veien forberedt for ham til å ta imot enda større velsignelser, fordi Gud talte ikke forgjeves til ham. LFDH 123.6
Hvert steg oppover på fremgangens stige gjorde ham i stand til å klatre enda høyere. Guds herlighets klare stråler skinte på ham fra stigens topp. Han tenkte ikke på å hvile, men søkte stadig å oppnå Kristi visdom og rettferdighet. Han jaget stadig mot målet til den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» Alle som er frelst må ha denne erfaringen. 46MS 161,1897 LFDH 123.7