Jakob krysset Jordan og kom frem til byen Sikem som ligger i Kanaan. I Betel hadde han i sin tid bedt om at Gud måtte føre ham trygt tilbake til hans eget land. Nå var denne bønnen blitt oppfylt. En stund bodde han i Sikem-dalen. Her hadde Abraham bygd sitt første alter i løftets land da han mer enn to hundre år tidligere slo leir der. Det jordstykket hvor han hadde satt opp teltet, kjøpte han av sønnene til Hamor, Sikems far, for hundre pengestykker. Der reiste han et alter og kalte det El-Elohe-Israel — Israels Gud er Gud. AoO1 185.1
Slik Abraham hadde gjort, bygde Jakob et alter for Herren ved siden av teltet og kalte husfolket sammen til morgenog kveldsofferet. Det var også her han gravde den brønnen som hans etterkommer og frelser kom til sytten århundrer senere, da han i en pause midt på dagen fortalte sine undrende tilhørere om en kilde med vann «som veller fram og gir evig liv».1 AoO1 185.2
Jakobs og sønnenes opphold i Sikem endte med vold og blodsutgytelse. Det ble brakt skam over familiens eneste datter, to av brødrene gjorde seg skyldige i mord, en hel by ble plyndret og innbyggerne drept — som hevn for en ung manns ubetenksomme handling. Det som ledet opp til disse fryktelige begivenhetene, var at Jakobs datter gikk ut «for å se til pikene i landet”, og på den måten søke selskap med de ugudelige. Den som søker fornøyelse blant dem som ikke frykter Gud, beveger seg inn på Satans område og stiller seg åpen for hans fristelser. AoO1 185.3