Selv om våre første foreldre var skapt uskyldige og hellige, var det ikke umulig for dem å gjøre feilgrep. Gud hadde skapt dem som moralske vesener med full handlefrihet. De hadde evnen til å vurdere både visdommen og godheten i Guds vesen og rettferdigheten i hans krav. De hadde også full frihet til å vise lydighet eller la være. De skulle være sammen med Gud og med hellige engler. Men før de kunne sikres evig trygghet, måtte deres lojalitet prøves. AoO1 28.3
I begynnelsen ble det satt i verk tiltak for at mennesket skulle tøyle lysten til å behage selvet. Dette var den skjebnesvangre tilbøyeligheten som lå til grunn for Satans fall. I nærheten av livets tre midt i hagen stod kunnskapens tre. Det skulle bli prøven på lydighet, tro og kjærlighet for våre første foreldre. De kunne fritt spise av ethvert annet tre. Men dette ene var det forbudt å spise av, for da ville de dø. De skulle også bli utsatt for Satans fristelser. Men om de bestod prøven, ville de til slutt bli brakt utenfor hans maktområde og få nyte vel-vilje hos Gud gjennom alle tider. AoO1 28.4
Gud satte menneskene i et forplik-tende forhold til loven, som en nød-vendig betingelse for selve deres eksis-tens. Mennesket stod under Guds ledelse. Ingen styreform kan bestå uten en lov. Gud kunne ha skapt mennesket uten mulighet til å overtre hans lov. Han kunne ha holdt Adam borte fra enhver berøring med den forbudte frukten. Men i så fall ville mennesket ikke hatt en fri vilje, men vært en automat. AoO1 28.5
Uten frihet til selv å velge ville ikke lydigheten ha vært frivillig, men tvungen. Da ville det ikke ha vært noen mulighet for utvikling. En slik handlemåte ville ha vært i strid med Guds plan for innbyggere av andre verdener. Den ville ha vært uverdig for mennesket som fornuftsvesen, og ville ha støttet Satans påstand om at Gud styrte vilkårlig. AoO1 28.6
Gud skapte menneskene som de skulle være. Han gav dem edle karaktertrekk uten noen tilbøyelighet til det onde. Han utstyrte dem med store åndsevner og gav dem de sterkeste tilskyndelser til å bevare sin troskap. Fullkommen og vedvarende lydighet var betingelsen for evig lykke. Bare på dette vilkår kunne de ha adgang til livets tre. AoO1 28.7
Våre første foreldres hjem skulle være et mønster for andre hjem når barna deres drog ut for å ta jorden i eie. Gud selv hadde skapt skjønnheten i dette hjemmet. Men det var ikke et overdådig palass. I sitt hovmod gleder menneskene seg over storslåtte og kostbare bygninger og er stolte av sitt eget verk. Men Gud satte Adam i en hage. Det var hans hjem. Over den hvelvet den blå himmelen seg. Jorden med de vakre blomstene og teppet av levende grønt var gulv. De løvrike grenene var tronhimmel, og veggene var pyntet med den herligste pryd som var den store kunstners verk. AoO1 29.1
Det hellige parets omgivelser var en undervisning for alle tider. Sann lykke finnes ikke i stolthet og luksus, men i samvær med Gud gjennom hans skaperverk. Hvis menneskene ville tenke mindre på det kunstige, og oppelske større enkelhet, ville de svare mer til hensikten med at de ble skapt. Stolthet og ærgjerrighet blir aldri til-fredsstilt. Men de som har virkelig visdom, vil finne en ekte og oppløftende glede i de kilder til nytelse som Gud har plassert innenfor alles rekkevidde. AoO1 29.2