Det hellige paret var ikke bare barn under Guds faderlige vern og omsorg. De var også elever som tok lærdom fra den allvise skaper. De fikk besøk av engler og hadde samvær med Skaperen uten noe slør som skilte. De var fulle av livskraft fra livets tre, og deres åndsevner var bare litt ringere enn englenes. Hemmelighetene i det synlige univers — «et underverk av ham som vet alt” — var for dem en uuttømmelig kilde til undervisning og fryd. AoO1 30.1
Naturlovene og deres funksjon, som menneskene har studert i seks tusen år, ble her åpnet for deres tanke av ham som har skapt og oppholder alt. De betraktet bladene, blomstene og trærne og lærte å forstå deres hemmeligheter. Adam var fortrolig med alt, fra den mektige Leviatan som lekte i vannet, til det lille insektet som flagret i solskinnet. Han hadde navngitt hver enkelt og kjente deres natur og vaner. AoO1 30.2
Guds herlighet i himmelrommet, de utallige verdener i sine bestemte baner, skyene som svevde omkring, lysets og lydens, dagens og nattens hemmeligheter — alt lå åpent for våre første foreldre. Guds navn stod skrevet på hvert blad i skogen, på hver fjellknaus og i hver stjerne. Det var synlig på jorden, i luften og over him-melhvelvingen. All orden og harmoni i skaperverket talte til dem om en uen-delig visdom og makt. De oppdaget stadig interessante ting som fylte hjertet med dypere kjærlighet og fremkalte nye uttrykk for takknemlighet. AoO1 30.3
Så lenge de var tro mot Guds lov, ville deres evne til å erkjenne, nyte og elske bare vokse. De ville stadig samle ny kunnskap, oppdage nye kilder til lykke, og med stadig økende klarhet trenge inn i Guds aldri sviktende kjærlighet. AoO1 30.4
Selv om jorden er fordervet av synd, vitner na-turen fremdeles om Guds grenseløse godhet og visdom. AoO1 30.5