Da Adam og Eva ble skapt, hadde de kjennskap til Guds lov og visste hva den krevde av dem. Den var skrevet i hjertet deres. Loven ble ikke forandret da menneskene falt i synd, men det ble skaffet et botemiddel så de igjen kunne komme i samfunn med Gud. Det ble gitt løfte om en frelser, og det ble opprettet et offersystem som pekte frem til Kristus som det store offer for synd. Dersom Guds lov aldri var blitt overtrådt, ville døden ikke ha eksistert, og det ville ikke ha vært behov for en frelser. Følgelig ville det heller ikke ha vært behov for ofringer. AoO1 339.1