Arbeidet med helligdommen ble først begynt etter at Israel hadde vært ved Sinai en tid. Det hellige byggverket ble fullført i begynnelsen av det andre året etter utgangen av Egypt. Deretter ble prestene vigslet, påsken feiret, folket innskrevet i manntall, og forskjellige forordninger i forbindelse med det borgerlige og religiøse liv ble gjennomført. Derfor ble de værende ved Sinai nesten et helt år. Her fikk deres gudsdyrkelse sin bestemte form, lover ble gitt for den borgerlige for-valtning, og det ble satt i verk en mer effektiv organisasjon som en forberedelse for deres bosetting i Kanaan. AoO1 349.1
Styreformen i Israel var preget av grundighet. Den var på samme tid både omfattende og enkel. Den orden som så tydelig kommer til uttrykk i Guds fullkomne skaperverk, kjennetegnet også det hebraiske samfunnssystem. Gud var midtpunktet for myndighet og forvaltning. AoO1 349.2
Moses var den synlige lederen som Gud hadde satt til å håndheve lovene på sine vegne. Blant de eldste i stammene ble det senere valgt et råd på sytti medlemmer som skulle bistå Moses i den alminnelige saksbehandling. Dernest kom prestene som rådspurte Herren i helligdommen. Høvdinger stod i spissen for de forskjellige stammene. Under disse var det andre ledere for avdelinger på tusen, hundre, femti og ti. Og endelig var det betrodde personer som skulle ta seg av spesielle oppgaver.1 AoO1 349.3