Geologer hevder at jorden inneholder bevis for at den er mye eldre enn beretningen i Første Mosebok angir. Man har funnet knokler av mennesker og dyr, og likeså krigsredskaper, forsteinede trær og annet materiale som er langt større enn det som nå finnes, eller som har eksistert gjennom tusener av år. Av dette slutter man at jorden var befolket lenge før den tiden som omtales i skapelsesberetningen, og av skapninger som var meget større enn nåtidens mennesker. Et slikt resonnement har fått mange som bekjenner seg til å tro Bibelen, til å akseptere den teori at skapelsesdagene var meget lange tidsperioder. AoO1 92.2
Men geologien kan ikke bevise noe som går på tvers av det Bibelen frem-holder. De som støtter seg til slike oppdagelser, har ikke noe riktig begrep om størrelsen på mennesker og dyr før syndfloden, eller om de forandringer som da fant sted. Rester som er funnet i jorden, viser at forholdene har vært helt annerledes. Bare Guds ord kan gi opplysning om denne tiden. AoO1 92.3
Gjennom syndflodsberetningen har Guds ord forklart ting som geologien alene ikke ville kunne gi svar på. I Noahs dager ble det begravd mennesker, dyr og trær som var mange ganger større enn de som nå eksisterer. Slik ble de bevart som beviser for senere slektledd om at menneskene den gangen omkom i en vannflom. Det var Guds plan at oppdagelsen av disse tingene skulle grunnfeste troen på den inspirerte historie. Men i sin forfengelige tankegang blir menneskene også i dag offer for den samme villfarelse. Det Gud har gitt dem til velsignelse, vender de til forbannelse ved å bruke det galt. AoO1 93.1
Det er et ledd i Satans plan å få folk til å akseptere vantroens fabler. På den måten kan han fordunkle Guds lov som i seg selv er meget klar, og menneskene drister seg til å gjøre opprør mot Guds ledelse. Hans anstrengelser er særlig rettet mot det fjerde bud som så klart viser hen til den levende Gud, himmelens og jordens skaper. AoO1 93.2
Store anstrengelser blir stadig gjort for å forklare skaperverket som et resultat av naturlige årsaker. Menneskelige resonnementer blir akseptert endog av bekjennende kristne, stikk i strid med de klare kjensgjerninger i Bibelen. Mange setter seg imot en gransking av profetiene, spesielt Daniels bok og Johannes’ åpenbaring. De hevder at disse profetiene er så dunkle at vi ikke kan forstå dem. Men de samme personene aksepterer villig geo-logenes gjetninger som motsier beret-ningen i Første Mosebok. Hvis det Gud har åpenbart er så vanskelig å skjønne, er det langt mer inkonsekvent å akseptere de rene gjetninger om ting han ikke har åpenbart. AoO1 93.3
«Det som er skjult, hører Herren vår Gud til; men det som er åpenbart, gjelder for oss og våre barn til evig tid.»2 Gud har aldri åpenbart hvordan han utførte skaperverket. Menneskelig vitenskap kan ikke utforske Den Høyestes hemmeligheter. Hans skapermakt er like ubegripelig som hans eksistens. AoO1 94.1
Gud har latt et vell av lys strømme ut over verden både gjennom vitenskap og kunst. Men når de som gir seg ut for å være vitenskapsmenn, behandler disse emner fra et rent menneskelig synspunkt, vil de uten tvil komme til feilaktige slutninger. Det behøver ikke være direkte galt å spekulere over ting som ikke er åpenbart i Guds ord, dersom våre teorier ikke står i strid med de kjensgjerninger vi finner i Bibelen. Men de som setter Guds ord til side og prøver å forklare hans skaperverk ut fra vitenskapelige prinsipper, driver omkring uten kart og kompass på et ukjent hav. AoO1 94.2
Selv de skarpeste hjerner trenger veiledning fra Guds ord i sin forskning, ellers vil de bli ført vill i sine forsøk på å finne forholdet mellom forskning og åpenbaring. Fordi Skaperen og hans verk ligger så høyt over deres fatteevne, er de ikke i stand til å gi noen forklaring ut fra naturlover, og de betrakter bibelhistorien som upålitelig. De som tviler på beretningene i Det gamle og Det nye testamente, vil snart gå et steg videre og tvile på Guds eksistens. Når de så har mistet ankeret, er de prisgitt å drive omkring mellom vantroens skjær. AoO1 94.3
Disse menneskene har mistet sin enkle tro. Det er nødvendig med en fast tro på den guddommelige autoritet som Guds hellige ord hviler på. Bibelens troverdighet må ikke gjøres avhengig av menneskers idéer om vitenskap som den avgjørende prøve. Menneskelig kunnskap er en upålitelig veileder. AoO1 94.4
På grunn av mangelfull forståelse av både vitenskap og åpenbaring kan skeptikere som leser Bibelen bare for å kritisere den, påstå at det finnes inn-byrdes motsetninger. Men rett forstått er vitenskap og åpenbaring i fullkommen harmoni. Moses skrev under ledelse av Guds Ånd, og den som har en korrekt oppfatning av geologi, vil aldri kunne påstå å ha gjort oppdagelser som ikke stemmer overens med hans utsagn. Det er samsvar mellom alle sannhetens ytringsformer både i naturen og i åpenbaringen. AoO1 94.5
I Guds ord blir det reist mange spørsmål som selv de største autoriteter ikke kan gi svar på. Vår oppmerksomhet blir rettet mot disse emnene for at vi skal bli klar over hvor mye det er, selv i de mest alminnelige forhold i dagliglivet, som mennesker, tross all sin påståtte visdom, aldri fullt ut kan forstå. AoO1 94.6
Likevel finnes det forskere som mener at de kan fatte Guds visdom og det han har gjort eller kan gjøre. Det er en vanlig oppfatning at han er begrenset av sine egne lover. Enten benekter menneskene hans eksistens, eller de tror at de kan forklare alt, endog hvordan hans Ånd virker på menneskehjertet. De har ikke lenger noen ærbødighet for hans makt. De tror ikke på det overnaturlige fordi de ikke forstår Guds lover eller hans ubegrensede makt til å utføre sin vilje gjennom disse lover. AoO1 95.1
Med begrepet «naturlover” mener man vanligvis det som menneskene har vært i stand til å oppdage når det gjelder de lover som styrer den fysiske verden. Likevel er deres kunnskap ytterst begrenset, samtidig som det område hvor Skaperen kan virke i samsvar med sine egne lover, er uendelig stort, langt utover den menneskelige fatteevne. AoO1 95.2