Abraham fikk løfte om noe som var særlig kjært for folk på den tiden. Han skulle få et rikt avkom, bli stamfar til en mektig nasjon. «Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse!» Til dette ble det føyd den mest dyrebare av alle forsikringer til troens arvinger, nemlig at verdens frelser skulle nedstamme fra ham. «I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» AoO1 105.4
Den første betingelsen for at løftet kunne oppfylles, var en trosprøve, det krevdes et offer. Et budskap fra Gud kom til Abraham: «Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!» For at Abraham skulle bli skikket for det store ansvar å vareta og forvalte Guds hellige bud, måtte han skille lag med dem han hadde levd sammen med. Inn-flytelsen fra slekt og venner ville for-styrre den undervisning Herren aktet å gi sin tjener. AoO1 105.5
Abraham skulle i særlig forstand være knyttet til himmelen. Derfor måtte han bo blant fremmede. Hans karakter måtte være helt spesiell, forskjellig fra alt annet i verden. Han kunne ikke engang forklare sin handlemåte så hans venner ville forstå ham. Åndelige ting kan bare forstås åndelig. Derfor kunne hans avgudsdyrkende slektninger ikke fatte hans motiver og handlinger. «I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen.»2 AoO1 106.1