Etter at jorden med sitt myldrende dyreog planteliv var skapt, ble men-nesket, kronen på skaperverket, ført inn på skueplassen. Han som hele den vakre jorden var blitt skapt for, fikk nå herredømmet over alt det øyet kunne se, for Gud sa: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! ... Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, ... til mann og kvinne skapte han dem.» AoO1 22.4
Dette viser klart opprinnelsen til menneskeslekten. Den guddommelige beretningen er så likefrem at det ikke er rom for feilaktige slutninger. Gud skapte mennesket i sitt eget bilde. Dette er ikke noe mysterium. Det er ingen grunn til å anta at mennesket har utviklet seg gradvis fra de laveste former av dyreeller planteliv. En slik lære senker skaperverket ned på men neskets begrensede, jordbundne plan. Mange er så oppsatt på å fjerne Gud som universets suverene herre, at de nedverdiger mennesket og underslår dets verdige opprinnelse. AoO1 22.5
Han som plasserte stjerneverdener i rommets uendelighet, og som med fin kunstnerhånd farget blomstene på marken og fylte himmel og jord med sin allmakts undere, ville nå sette kronen på sitt herlige verk. Midt i alt dette ønsket han en som kunne herske over den skjønne jorden. Han frembrakte en skapning som var verdig ham som gav den liv. Menneskehetens stamtavle, som er formidlet ved inspirasjon, går ikke tilbake til en utviklingsrekke av små spirer, bløtdyr og firbente skapninger, men til den store skaper. Adam var riktignok dannet av jord. Likevel var han «Guds sønn”. AoO1 23.1
I egenskap av Guds representant ble han satt som hersker over de lavere livsformer. Disse kan ikke forstå eller anerkjenne Guds overhøyhet. Likevel var de skapt med evne til å elske og tjene mennesket, «Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: ... de ville dyr i marken, fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier.»2 AoO1 23.2
Mennesket skulle bære Guds bilde både i det ytre og i sin natur. Kristus alene er «bildet av hans vesen”. Men mennesket ble skapt etter hans lignelse. Dets natur var i harmoni med Guds vilje. Forstanden var innstilt på å fatte guddommelige ting. Følelsene var rene. Appetitt og temperament var under fornuftens kontroll. Fordi mennesket var preget av Guds bilde, var det hellig og lykkelig og levde i fullkommen lydighet mot hans vilje. AoO1 24.1
Adam ble skapt høyreist og full-kommen. Ansiktet hadde sunnhetens preg og utstrålte liv og glede. Han var atskillig mer høyreist enn menneskene i vår tid. Eva var noe mindre, men hennes skikkelse var harmonisk og vakker. Det syndfrie paret hadde ingen kunstige klær. I likhet med englene var de omgitt av en lysglans. Så lenge de var lydige mot Gud, fortsatte denne lysdrakten å omhylle dem. AoO1 24.2