Seremoni med dype røtter

Innvielsen av den førstefødte var en eldgammel skikk. Gud hadde lovt å gi himmelens førstefødte til frelse for syndere. I enhver familie skulle denne gaven anerkjennes ved innvielse av den førstefødte sønnen. Han skulle helliges til prestetjeneste som en representant for Kristus blant menneskene.SH 27.4

Da Israel ble utfridd fra Egypt, ble innvielsen av den førstefødte igjen påbudt. Mens israelittene var i trelldom hos egypterne, påla Herren Moses å gå til farao, kongen av Egypt, og si: “Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn. Jeg sier til deg: La min sønn fare så han kan tjene meg! Men nekter du ham å fare, vil jeg slå i hjel din førstefødte sønn.”2SH 27.5

Moses bar frem dette budskapet, men den stolte kongen svarte: “Hvem er Herren, ... siden jeg skal lyde ham og la folket fare? Jeg kjenner ikke Herren og vil ikke la Israel fare.”3 Herren virket for sitt folk ved tegn og under, og han sendte fryktelige straffedom mer over farao. Til sist fikk domsengelen påbud om å slå i hjel alt det førstefødte blant mennesker og dyr hos egypterne. For at israelittene skulle bli spart, fikk de beskjed om å stryke blodet av et slaktet lam på dørstolpene. Hvert hus skulle merkes, for når engelen kom for å utføre sitt dødbringende oppdrag, skulle han gå forbi israelittenes hjem.SH 28.1

Etter å ha sendt denne straffedom men over Egypt sa Herren til Moses: “Du skal hellige alle førstefødte til meg, ... enten det er folk eller fe!” Det “hører meg til”. “Den dagen jeg slo i hjel alle førstefødte i Egypt, bestemte jeg at alle førstefødte i Israel, både av mennesker og dyr, skal vies til meg. De skal høre meg til. Jeg er Herren.”4 Etter at helligdomstjenesten ble innført, valgte Herren ut Levi-stammen i stedet for de førstefødte i hele Israel, til å gjøre tjeneste i helligdommen. Men de førstefødte skulle fremdeles betraktes som Herrens eiendom og måtte kjøpes tilbake for en løsesum.SH 28.2

Dette gjorde loven om innvielsen av de førstefødte særlig betydningsfull. Samtidig som den var et minne om Herrens underfulle utfrielse av israelittene, var den et forbilde på en større utfrielse ved Guds enbårne Sønn. Likesom blodet på dørstolpene hadde frelst de førstefødte i Israel, har Kristi blod kraft til å frelse verden.SH 28.3