Jesus og det fjerde bud

Da jødene vendte seg bort fra Gud og ikke lenger tilegnet seg Kristi rettferdighet ved tro, mistet sabbaten sin betydning for dem. Satan prøvde å opphøye seg selv og dra menneskene bort fra Kristus. Han arbeidet for å forvrenge sabbaten fordi den er tegnet på Kristi makt. Jødefolkets ledere utførte Satans vilje ved å omgi Guds hviledag med byrdefulle krav.SH 205.2

På Kristi tid var sabbaten blitt så forvansket at den snarere gjenspeilte selviske og egenmektige menneskers karakter enn den kjærlige Guds natur. Rabbinerne fremstilte i virkeligheten Gud som en som gav lover som det var umulig for mennesker å holde. De fikk folk til å betrakte Gud som en tyrann, og til å tenke at det å holde sabbaten slik som han ønsket det, gjorde menneskene hardhjertet og grusomme. Kristus ville fjerne disse misoppfatninger. Selv om rabbinerne voktet på ham med et nådeløst fiendskap, lot han det ikke engang se ut som om han rettet seg etter deres krav, men fortsatte som før å helligholde sabbaten i samsvar med Guds lov.SH 205.3

Da Jesus og disiplene en sabbatsdag vendte tilbake fra det stedet hvor de hadde vært for å tilbe Gud, gikk de gjennom en åker med modent korn. Jesus hadde fortsatt sitt arbeid til det ble nokså sent, og da de gikk gjennom åkeren, begynte disiplene å plukke aks og spise kjernene etter at de hadde gnidd dem ut mellom hendene. På en hvilken som helst annen dag ville dette ikke ha vakt noen oppmerksomhet, for enhver som gikk gjennom en kornåker, en frukthage eller en vingård, kunne fritt plukke og spise det han ville. 11 Men å gjøre dette på en sabbat ble betraktet som en vanhellig handling. Ikke bare var det å plukke aks en form for innhøstning, men å gni kornet i hendene var en måte å treske det på. Rabbinerne mente at det her var tale om en dobbelt overtredelse.SH 205.4

Spionene klaget øyeblikkelig til Jesus og sa: “Se der! Disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!”12SH 205.5

Da Jesus ved Betesda ble beskyldt for å overtre sabbaten, forsvarte han seg ved å hevde sitt sønneforhold til Gud, og erklære at han arbeidet i overensstemmelse med sin Far. Nå som disiplene blir angrepet, minner han sine anklagere om tilfeller i Det gamle testamente der handlinger ble utført på sabbaten av mennesker som var i Guds tjeneste.SH 205.6

De jødiske lov lærere var stolte av sitt kjennskap til de hellige skrifter. I Jesu svar lå det en underforstått irettesettelse for deres uvitenhet om disse. Han sa: “Har dere ikke lest hva David gjorde, da både han og de som var med ham, ble sultne? Han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene som verken han eller folkene hans hadde lov til å spise, men bare prestene.” Jesus sa til dem: “Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld.” “Eller har dere ikke lest i loven at prestene hver sabbat krenker sabbaten i templet, og likevel er uten skyld? Og det sier jeg dere: Her er det som er større enn templet.” “For Menneskesønnen er herre over sabbaten.” 13SH 206.1

Hvis det var rett av David å stille sulten ved å spise av det brødet som var beregnet til hellig bruk, var det også rett av disiplene å stille sulten ved å plukke korn på sabbatsdagen. Og videre: Prestene utførte mer arbeid i templet på sabbaten enn på de andre dagene. Å utføre det samme arbeid i verdslig sammenheng ville ha vært synd. Men prestenes gjerning var en tjeneste for Gud. De utførte seremonier som viste hen til Kristi gjenløsende kraft, og det de gjorde, var i samsvar med sabbatens hensikt. Men nå var Kristus selv kommet. Når disiplene gjorde Kristi gjerning, utførte de en tjeneste for Gud. Det som var nødvendig for å fullføre denne gjerningen, var det riktig å gjøre på sabbatsdagen.SH 206.2

Kristus ville lære sine disipler og sine fiender at tjenesten for Gud er det viktigste av alt. Hensikten med Guds gjerning i denne verden er å gjenløse menneskene. Det som er nødvendig å gjøre på sabbaten for å fullføre denne gjerningen, er derfor i samsvar med sabbatsbudet. Jesus gjorde saken helt klar da han erklærte at han var “herre over sabbaten”. Han var hevet over alle tvistigheter og over all lov. Denne evige dommeren frikjenner disiplene for skyld, idet han henviser nettopp til de lovregler de blir anklaget for å ha overtrådt.SH 206.3

Jesus lot det ikke bli med bare en irettesettelse av sine fiender. Han fremholdt at de i sin blindhet hadde misforstått selve sabbatens hensikt, og sa: “Hadde dere skjønt hva det ordet betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige.”14 Deres mange hjerteløse formaliteter kunne ikke oppveie mangelen på rettskaffenhet og kjærlighet som alltid vil kjennetegne de sanne tilbedere.SH 206.4

På ny gjentok Jesus at ofringene i seg selv ikke hadde noen verdi. De var et middel, ikke et mål. Hensikten var å lede mennesker til Kristus, og på den måten bringe dem i harmoni med Gud. Det er kjærlighetens tjeneste Gud verdsetter. Når den mangler, er seremoniene i seg selv en fornærmelse mot ham. Slik er det også med sabbaten. Den var bestemt til å bringe menneskene i forbindelse med Gud. Men når sinnet ble oppslukt av byrdefulle ritualer, var formålet med sabbaten forpurret. En ytre helligholdelse alene var en hån mot Gud.SH 206.5