Gudsrikets grunnvoll

“Vær ikke bekymret for morgendagen.” Vi skal følge Kristus dag for dag. Gud gir ikke hjelp for morgendagen. Han gir ikke sine barn alle retningslinjer for deres livsferd på en gang for ikke å forvirre dem. Han forteller dem akkurat så mye de er i stand til å utføre. Den styrke og visdom han gir, er for øyeblikkets behov. “Dersom noen av dere mangler visdom” - for i dag - “skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser”.15SH 229.4

“Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!” Tro ikke om deg selv at du er bedre enn andre mennesker, og sett deg ikke opp som dommer over dem. Da du ikke kan se motivene, er du ute av stand til å dømme en annen. Ved å kritisere ham, avsier du dom over deg selv. Du viser at du samarbeider med Satan som er “våre brødres anklager”. Herren sier: “Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv!” Dette er vår oppgave. “Men dømte vi oss selv, ble vi ikke dømt.”16SH 229.5

Et godt tre bærer god frukt. Hvis frukten smaker dårlig og er ubrukelig, er treet dårlig. Den frukten vi bærer i livet, er et vitnesbyrd om hjertets tilstand og om karakterens egenskaper. Gode gjerninger kan aldri gi oss frelse, men de vitner om den tro som er virksom ved kjærlighet og renser sjelen. Selv om den evige belønning ikke gis på grunn av vår fortjeneste, vil den likevel stå i forhold til den gjerning som er blitt utført ved Kristi nåde.SH 229.6

Slik fremholdt Kristus sitt rikes prinsipper som livets store grunnregel.SH 229.7

For å understreke det han har sagt, kommer han med en illustrasjon. Det er ikke nok at dere hører mine, sier han. Ved å etterleve dem må dere gjøre dem til grunnvollen for deres karakter. Selvet er bare flyktig sand. Hvis dere bygger på menneskelige teorier og påfunn, vil huset falle. Det vil bli revet bort av fristelsens vind og av prøvelsens stormer. Men de grunnreglene jeg har gitt, vil bestå. Ta imot meg! Bygg på mine ord!SH 230.1

“Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet skylte ned, elven flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.” Matt 5-7SH 230.2