Tro uten vilkår

Offiserens tjener var blitt rammet av lammelse og lå for døden. Hos romerne var tjenerne slaver som ble kjøpt og solgt på markedsplassen, og ofte ble de behandlet hardt og grusomt. Men denne offiseren holdt meget av denne tjeneren, og ønsket inderlig at han måtte bli frisk. Han trodde at Jesus kunne helbrede ham. Selv hadde han ikke sett Jesus, men det han hørte, hadde inspirert ham til å tro. Tross jødenes formalisme var denne romeren overbevist om at deres religion stod høyere enn hans egen. Han hadde alt brutt gjennom de barrierer av nasjonal fordom og hat som skilte erobrerne fra det folket de hadde erobret. Han viste aktelse for jødenes gudsdyrkelse og opptrådte vennlig overfor dem som tilbad Gud. I Kristi lære, slik han hadde fått den fremstilt, fant han det som tilfredsstilte sjelens trang. Jesu ord fant gjenklang i hele hans åndelige liv. Han følte seg uverdig til selv å komme frem for Jesus, og fikk derfor noen av jødenes eldste til å gå til ham og be barn helbrede tjeneren hans. De kjente den store læreren, og offiseren regnet med at de visste hvordan de skulle nærme seg ham på en slik måte at det ville gjøre ham velvillig stemt.SH 231.2

Da Jesus kom inn i Kapernaum, ble han møtt av en delegasjon av eldste som fortalte om offiserens ønske. “Han er vel verd at du gjør dette for ham,” sa de, “for han er en venn av vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.”SH 231.3

Jesus tok øyeblikkelig av sted til offiserens hjem, men det gikk heller langsomt på grunn av folkemengden som trengte seg tett inn på ham. Ryktet om at Jesus var underveis gikk foran ham. Offiseren, som ikke hadde høye tanker om seg selv, sendte bud til Jesus: “Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus.” Men Jesus fortsatte sin vei. Da offiseren endelig dristet seg til å nærme seg ham, fullførte han budskapet med å si: “Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.” Med andre ord: Likesom jeg representerer romermakten, og mine soldater anerkjenner min myndighet, representerer du den evige Guds makt, og alt det skapte er lydig mot ditt ord. Du kan befale at sykdommen skal forsvinne, og den vil lyde deg. Du kan tilkalle dine himmelske sendebud, og de vil bringe legende kraft. Si bare et ord, så blir min tjener helbredet!SH 232.1