Gå og fortell!

Men helt andre følelser rørte seg i de besatte som var blitt helbredet. De ønsket inderlig å være sammen med sin velgjører. I hans nærhet kjente de seg trygge for de onde ånder som hadde plaget dem og ødelagt deres menneskeverd. Da Jesus var i ferd med å gå om bord i båten, holdt de seg tett ved siden av ham. De knelte ned for ham og tryglet om å få være hos ham så de alltid kunne lytte til hans ord. Men Jesus påla dem å gå hjem og fortelle hvor store ting Gud hadde gjort for dem.SH 251.5

Her var det et arbeid de skulle gjøre. De skulle gå til de hedenske hjemmene og fortelle om den velsignelsen de hadde mottatt fra Jesus. Det var hardt for dem å rive seg løs fra Jesus. De ville sikkert møte store vanskeligheter i omgangen med sine hedenske landsmenn. Deres langvarige isolasjon fra andre mennesker syntes å ha gjort dem uskikket til den gjerningen han hadde pålagt dem. Men så snart han viste dem hva som var deres plikt, var de villige til å lyde. De fortalte ikke bare sin egen familie og sine naboer om Jesus, men de drog gjennom hele Dekapolis. Overalt kunngjorde de hans makt til å frelse og fortalte hvordan han hadde befridd dem fra de onde ånder. Ved å gjøre dette ville de få en større velsignelse enn de ville fått om de bare av hensyn til egen fordel var blitt hos ham. Det er ved å arbeide for å spre frelsens glade budskap at vi kommer i Jesu nærhet.SH 252.1

De to besatte som var blitt helbredet, var de første misjonærer Kristus sendte ut for å forkynne evangeliet i traktene ved Dekapolis. Disse mennene hadde bare hørt Kristi undervisning noen få øyeblikk. De hadde aldri hørt en eneste preken fra ham. De kunne ikke undervise folk slik som disiplene var i stand til, de som daglig hadde vært sammen med Jesus. Men de var i seg selv vitnesbyrd om at Jesus var Messias. De kunne fortelle hva de visste; hva de selv hadde sett, hørt og opplevd av Kristi kraft. Det er hva enhver kan gjøre når hjertet er blitt berørt av Guds nåde. Slik skrev Johannes, den disippelen som Jesus elsket: “Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, ... om livets ord .... Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere.”4SH 252.2

Som vitner for Kristus skal vi fortelle det vi vet, det vi selv har sett, hørt og følt. Hvis vi har fulgt Jesus skritt for skritt, vil vi ha noe livsaktuelt å fortelle om den måten han har ledet oss på. Vi kan fortelle hvordan vi har prøvd hans løfter og funnet at de er til å stole på. Vi kan vitne om hva vi har opplevd av Kristi nåde. Det er dette han ber oss vitne om, og uten det går verden til grunne.SH 252.3

Selv om folk i Gadarener-landet ikke hadde tatt imot Jesus, lot han dem ikke bli i det mørket de hadde valgt. Da de oppfordret ham til å dra bort, hadde de enda ikke hørt ham tale. De var uvitende om det de forkastet. Derfor sendte han igjen lyset til dem, og det gjennom personer de ikke kunne nekte å høre på.SH 252.4

Ved å være årsak til at svinene omkom hadde Satan til hensikt å vende folket bort fra Jesus og hindre at evangeliet ble forkynt der i området. Men nettopp denne hendelsen satte hele landet i bevegelse som ikke noe annet kunne ha gjort, og rettet oppmerksomheten mot Jesus. Selv om han drog bort, ble de som han hadde helbredet, tilbake som vitner om hans makt. De som hadde vært redskaper for mørkets fyrste, ble lysets kanaler, budbærere for Guds Sønn. Menneskene undret seg når de lyttet til de underfulle nyhetene. En dør ble åpnet for evangeliet overalt i traktene omkring. Da Jesus drog tilbake til Dekapolis, strømmet folk sammen omkring ham. I tre dager kunne ikke bare folk i en enkelt landsby høre budskapet om frelse, men tusener fra hele området. Selv demonenes makt er under Kristi kontroll, og det onde blir vendt til det gode.SH 252.5