Vismennene hyller Jesus

Vismennene forlot Jerusalem alene. Nattemørket var i ferd med å falle på da de drog ut gjennom portene. Til sin store glede så de igjen stjernen, og den ledet dem til Betlehem. De hadde ikke fått noen slik antydning om Jesu ringe herkomst som gjeterne hadde fått. Etter den lange reisen var de blitt skuffet over likegyldigheten hos de jødiske lederne, og da de drog ut fra Jerusalem, var de mindre tillitsfulle enn da de kom inn i byen.SH 36.3

I Betlehem så de ingen kongelige vaktmenn på post for å beskytte den nyfødte kongen, og ingen av verdens stormenn var der. Vuggen Jesus ble lagt i, var en krybbe. Foreldrene, som var ulærde landsens folk, var de eneste som beskyttet ham. Var dette virkelig ham som det var skrevet om: Han skal “reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende”.3SH 36.4

De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. I Jesu uanselige skikkelse erkjente de Guddommens nærvær. De overgav seg til ham som sin frelser, og så kom de frem med gavene - “gull, røkelse og myrra”. For en tro de hadde! Det kunne vært sagt om vismennene fra Østen, det som senere ble sagt om den romerske offiseren: “En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.”4SH 36.5

Vismennene hadde ikke gjennomskuet planen Herodes hadde når det gjaldt Jesus. Da de hadde oppnådd det som var hensikten med reisen, gjorde de seg klar til å dra tilbake til Jerusalem for å informere ham om det heldige resultatet. Men i en drøm fikk de et guddommelig budskap om ikke å ta kontakt med Herodes. De unngikk da Jerusalem og tok en annen vei tilbake til sitt hjemland.SH 36.6