Menneskebud og Guds bud

De skriftlærde og fariseerne som ventet å se Jesus ved påskehøytiden, hadde lagt en felle for ham. Men Jesus visste om deres planer og holdt seg derfor borte. “Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus.”SH 294.1

Da han ikke gikk dit de var, kom de til ham. En stund hadde det sett ut til at innbyggerne i Galilea ville ta imot Jesus som Messias, og at presteskapets makt i denne landsdelen ville bli brutt. Utsendelsen av de tolv apostlene, som betydde en utvidelse av Kristi gjerning og førte disiplene inn i en mer direkte konfrontasjon med rabbinerne, skapte ny misunnelse hos lederne i Jerusalem. Spionene som de på et tidligere tidspunkt hadde sendt til Kapernaum, var kommet i forlegenhet da de prøvde å anklage ham for sabbatsbrudd. Men rabbinerne var oppsatt på å gjennomføre sin plan. En ny deputasjon ble sendt for å overvåke hans bevegelser og finne noe de kunne anklage ham for.SH 294.2

Grunnlaget for deres anklage mot ham var nå som før at han satte til side de tradisjonelle forskrifter som hadde gjort Guds lov til en byrde. Det ble påstått at hensikten med disse forskriftene var å sikre at loven ble overholdt, men de ble ansett for å være mer hellige enn selve loven. Når disse kom i konflikt med de bud som ble gitt på Sinai, ble rabbinernes forskrifter prioritert.SH 294.3

En av de skikker som de var mest nøye med, var den seremonielle renselse. Å forsømme de formaliteter som skulle overholdes før et måltid, ble regnet som en avskyelig synd som måtte straffes både i denne verden og i den kommende. Det ble regnet som en fortjenstfull handling å ta livet av overtrederen.SH 294.4

Det fantes utallige regler for renselse. Ens levetid var knapt tilstrekkelig til å lære dem alle. For dem som forsøkte å overholde rabbinernes krav, ble hele livet en eneste langvarig kamp mot seremoniell urenhet og en endeløs rundgang av vasking og renselser. Mens folket var opptatt med bagatellmessige nyanser når det gjaldt å overholde forskrifter som Gud aldri hadde krevd, ble deres oppmerksomhet ledet bort fra de store prinsippene i hans lov.SH 294.5

Kristus og disiplene overholdt ikke disse seremonielle regler for renselse, og spionene gjorde dette til grunnlag for sin fordømmelse. De angrep ikke Kristus direkte, men kom til ham med kritikk mot disiplene, og sa i folkemengdens påhør: “Hvorfor bryter dine disipler de forskriftene vi har overtatt fra de gamle? De vasker ikke hendene før de spiser.”SH 295.1

Alltid når sannhetens budskap påvirker mennesker med en særlig kraft, egger Satan til strid om et eller annet underordnet spørsmål. Slik prøver han å lede oppmerksomheten bort fra det som er selve saken. Når som helst en god gjerning blir begynt, er det alltid noen som med sine spissfindigheter er klar til å sette i gang en diskusjon om skikk og bruk og formaliteter for å lede tanken bort fra de levende realiteter. Når det viser seg at Gud er i ferd med å virke på en spesiell måte for sitt folk, må de ikke la seg lokke inn i en strid som bare virker sjelsødeleggende. Det er viktig at vi spør oss selv: Eier jeg en frelsende tro på Guds Sønn? Er mitt liv i harmoni med Guds lov? “Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet.” “Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder hans bud.” 1SH 295.2