Også hedningene har del i Guds gave

Jesus lengtet etter å forklare de dype hemmeligheter i den sannhet som så lenge hadde vært skjult: at hedningene skulle bli arvinger sammen med jødene, at de “har del i løftet - i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet”.1 Det tok lang tid før disiplene lærte dette, til tross for at Jesus underviste dem om det gang på gang.SH 300.5

Ved å lønne offiserens tro i Kapernaum, og ved å forkynne evangeliet for innbyggerne i Sykar, hadde han alt gjort det klart at han ikke aksepterte jødenes intoleranse. Men samaritanerne visste noe om Gud, og offiseren hadde vist vennlighet mot Israel. Nå sørget Jesus for at disiplene kom i forbindelse med en hedensk kvinne som etter deres mening ikke hadde noen grunn fremfor andre av hennes folk til å vente noen gunst fra ham. Han ville gi et eksempel på hvordan man burde være overfor et slikt menneske. Disiplene hadde ment at han var altfor raus når han delte ut sine nådegaver. Han ville vise at hans kjærlighet ikke måtte begrenses til noen enkelt rase eller folkegruppe.SH 301.1

Da Jesus uttalte: “Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk,” sa han bare det som var sant. Ved å hjelpe den kanaaneiske kvinnen, handlet han i samsvar med sitt oppdrag. Denne kvinnen var en av de bortkomne sauene som Israel skulle ha reddet. Kristus gjorde det de var kalt til å gjøre, men som de hadde forsømt.SH 301.2

Denne handlingen gjorde at disiplene klarere forstod oppgaven som ventet dem blant hedningene. De så et vidt arbeidsfelt utenfor Judea. De så mennesker som bar på sorger av helt ukjent art for dem som hadde fått del i langt større gunst. Blant dem som de var lært opp til å forakte, fantes det personer som lengtet etter hjelp fra den store legen. De hungret etter sannhetens lys, som i så rikt monn var gitt til jødene.SH 301.3

Senere da disiplene forkynte at Jesus var verdens frelser, og skillemuren mellom jøder og hedninger ble brutt ned ved Jesu død, ble jødene enda mer innbitt i sin motstand mot dem. Da ble denne og lignende undervisning fra Jesus om deres evangeliske gjerning som ikke skulle begrenses av skikker og nasjonalitet, til stor hjelp for dem i deres arbeid.SH 301.4

Jesu besøk i Fønikia og det under han utførte der, hadde en enda videre hensikt. Denne undergjerningen ble ikke utført bare av hensyn til den hjemsøkte kvinnen, og heller ikke bare for disiplenes skyld og dem de skulle arbeide for, men “for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn”.2 De samme krefter som holdt menneskene borte fra Kristus på den tiden, er virksomme også i dag. Den ånd som satte opp skilleveggen mellom jøder og hedninger, er fremdeles aktiv. Stolthet og fordom har bygd opp sterke skillemurer mellom forskjellige folkegrupper. Jesus og hans gjerning er blitt uriktig fremstilt, og mange kjenner seg faktisk utelukket fra evangeliets tjenestegjerning. Men de må ikke føle at de er stengt ute fra Kristus. Hverken mennesker eller Satan kan føre opp barrierer som troen ikke kan trenge gjennom.SH 301.5

I tro kastet kvinnen fra Fønikia seg mot de skranker som var satt opp mellom jøder og hedninger. Tross skuffelser og tilsynelatende motvilje som kunne fått henne til å tvile, stolte hun på Jesu kjærlighet. Slik ønsker Kristus at vi skal stole på ham. Frelsens velsignelser er for hvert eneste menneske. Bare vårt eget valg kan hindre oss i å få del i Kristi løfter ved evangeliet.SH 301.6

Gud avskyr standsforskjell. For ham har alle mennesker samme verdi. “Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss.” Alle er innbudt til å komme til ham og leve, uten at det gjøres forskjell på alder, status, nasjonalitet eller religiøse fortrinn. Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. “Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri.” “Rike og fattige møtes, Herren har skapt dem alle.” “Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” Matt 15,21-28; Mark 7,24-36SH 302.1