Flukten til Egypt

På lignende måte ble Josef varslet om å flykte til Egypt med Maria og barnet. Engelen sa: “Bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.” Josef var lydig uten å nøle. For å oppnå størst mulig sikkerhet la de ut på reisen ved nattetid.SH 36.7

Gjennom vismennene hadde Gud gjort jødefolket oppmerksom på at hans Sønn var født. Deres forespørsel i Jerusalem, den alminnelige interessen dette vakte, og den misunnelsen Herodes la for dagen, vakte prestenes og rabbinernes oppmerksomhet. Det fikk noen til å tenke på profetiene om Messias og den begivenheten som nettopp hadde funnet sted.SH 38.1

Satan var oppsatt på å stenge det guddommelige lyset ute fra verden, og han brukte all sin list for å tilintetgjøre Kristus. Men han som aldri slumrer eller sover, våket over sin Sønn. Han som hadde latt manna regne fra himmelen til Israel, som hadde skaffet Elia mat da det var hungersnød, sørget for at Maria og barnet fikk et tilfluktssted i et hedensk land. Ved de gavene som de fremmede vismennene brakte med seg, gjorde Herren det mulig for dem å reise til Egypt og til å oppholde seg i det fremmede landet.SH 38.2

Vismennene hadde vært blant de første til å by Kristus velkommen. Deres gaver var de første han mottok. Hvilken tjenestegjerning fikk de ikke anledning til å utføre gjennom denne gaven! Gud fryder seg over det offer som kommer fra et hjerte som elsker. Han sørger for at det blir et middel til mest mulig godt i tjenesten for ham. Hvis vi har gitt Jesus vårt hjerte, vil vi også bringe våre gaver til ham. Vårt gull og sølv, våre kosteligste eiendeler, våre beste sjelelige og åndelige evner bør vi hellige til ham som elsket oss og gav seg selv for oss.SH 38.3

I Jerusalem ventet Herodes utålmodig på at vismennene skulle komme tilbake. Da tiden gikk uten at de viste seg, ble han mistenksom. Rabbinernes uvillighet til å peke ut stedet hvor Messias skulle bli født, og at vismennene med hensikt hadde unngått ham, syntes å tyde på at de hadde gjennomskuet hans plan. Dette gjorde ham rasende. Hans list hadde slått feil, men enda var det anledning til å bruke makt. Han ville statuere et eksempel når det gjaldt denne barnekongen. Disse stolte jødene skulle få se hva de kunne vente seg hvis de prøvde å sette en annen konge på tronen.SH 38.4

Soldater ble øyeblikkelig sendt til Betlehem med ordre om å drepe alle guttebarn på opptil to år. De fredfulle hjemmene i Davids by ble vitne til de redselsscener som seks hundre år tidligere var blitt åpenbart for profeten. “Rop ble hørt i Rama, gråt og høylytt klage: Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste. For de er ikke mer.”SH 38.5

Denne ulykken hadde jødene påført seg selv. Hvis de hadde levd for Gud i troskap og ydmykhet, ville han på en underfull måte sørget for at kongens raseri ikke hadde kunnet skade dem. Men deres synder hadde skilt dem fra Gud, og de hadde avvist Den Hellige Ånd, deres eneste vern. De hadde ikke studert Den hellige skrift med et ønske om å rette seg etter Guds vilje. I stedet hadde de søkt etter profetier som de kunne tolke til sin egen opphøyelse, og til å påvise hvordan Gud foraktet alle andre nasjoner.SH 38.6

I sin stolthet skrøt de av at Messias skulle komme som konge, seire over sine fiender, og i sin vrede tråkke hedningene ned. På den måten hadde de gjort seg forhatt hos sine herskere. Gjennom deres uriktige fremstilling av Kristi misjon hadde Satan til hensikt å utrydde ham, men i stedet falt det tilbake på dem selv.SH 38.7

Denne grusomme handlingen var en av de siste som formørket Herodes' regjeringstid. Kort etter blodbadet på de uskyldige barna ble han selv tvunget til å møte den dommen som ingen kan avverge. Han fikk en fryktelig død.SH 39.1

Josef, som enda var i Egypt, fikk av en Guds engel beskjed om å vende tilbake til Israels land. Ettersom han betraktet Jesus som arving til Davids trone, ønsket han å bosette seg i Betlehem. Men da han fikk vite at Arkelaus regjerte i Judea i sin fars sted, fryktet han for at han kunne komme til å gjennomføre de planene mot Jesus som hans far hadde hatt. Av alle sønnene til Herodes var Arkelaus den som lignet faren mest av natur. Hans overtagelse av makten var alt blitt markert ved et opprør i Jerusalem, og tusener av jøder var blitt drept av romerske soldater.SH 39.2

Igjen ble Josef ledet til et sikkert sted. Han vendte tilbake til Nasaret, sitt tidligere hjem, og her bodde Jesus i nesten tretti år. “Slik skulle det bli oppfylt som profetene hadde sagt, at han skulle kalles en nasareer.” Galilea ble også regjert av en sønn av Herodes, men befolkningen der var langt mer blandet med utlendinger enn tilfellet var i Judea. Derfor var det mindre interesse for saker som særlig angikk jødene. Det var også mindre sannsynlig at de krav som man tenkte seg at Jesus ville komme med, skulle vekke misunnelse hos dem som hadde makten.SH 39.3

Slik ble Guds Sønn mottatt da han kom til jorden. Det syntes ikke å være noe sted hvor den nyfødte frelser kunne leve trygt og sikkert. Gud kunne ikke betro sin Sønn til menneskene, ikke engang mens han utførte sin frelsergjerning for dem. Han sendte engler som skulle være med ham og beskytte ham inntil hans misjon på jorden var fullført, og, til han ble drept av dem han kom for å frelse. Matt 2SH 39.4