Peters bekjennelse

Deretter talte Jesus direkte til disiplene. “Og dere,” spurte han, “hvem sier dere at jeg er?” Peter svarte: “Du er Messias, den levende Guds Sønn.”SH 309.3

Fra første stund hadde Peter trodd at Jesus var Messias. Mange andre var blitt overbevist av det døperen Johannes hadde forkynt. De hadde tatt imot Kristus, men hadde begynt å tvile på Johannes' misjon da han ble fengslet og henrettet. Og nå tvilte de på at Jesus var den Messias de hadde ventet så lenge på. Mange av dem som med brennende iver hadde ventet på at Jesus skulle innta sin plass på Davids trone, forlot ham da de forstod at han ikke hadde noen slik hensikt. Men Peter og hans vennekrets sviktet ikke sin tro. Usikkerheten hos dem som lovpriste ham den ene dagen og fordømte ham den neste, tilintetgjorde ikke troen hos Jesu trofaste etterfølger. Peter erklærte: “Du er Messias, den levende Guds Sønn.” Han ventet ikke på at Jesus skulle bli kronet med kongelige æresbevisninger, men tok imot ham i hans ydmykelse og fornedrelse.SH 309.4

Peter hadde gitt uttrykk for de tolv disiplenes tro. Likevel var det mye som manglet på at de forstod Kristi misjon. Selv om prestenes og rådsherrenes motstand og uriktige fremstilling ikke kunne skille dem fra Kristus, ble de temmelig rådville. De så ikke veien klart foran seg. Innflytelsen fra det de tidligere var opplært i - rabbinernes undervisning og tradisjonens makt - begrenset deres syn på sannheten.SH 309.5

Fra tid til annen skinte stråler av Jesu dyrebare lys på dem. Likevel var det ofte som om de famlet seg frem mellom mørke skygger. Men denne dagen, før de ble stilt overfor den store trosprøven, hvilte Den Hellige Ånd over dem med kraft. For en kort stund ble deres blikk vendt bort fra “det synlige” så de kunne se “det usynlige”.2 Under menneskeskikkelsen skimtet de Guds Sønns herlighet.SH 309.6

Jesus svarte Peter: “Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.”SH 309.7

Det som Peter her vitnet om, er grunnlaget for den troendes tro. Det er den som er det evige liv, ifølge Kristi eget utsagn. Å eie denne kunnskap var ingen grunn til selvopphøyelse, Det var ikke på grunn av Peters egen visdom eller godhet at den var blitt åpenbart for ham. Et menneske kan aldri av seg selv oppnå kunnskap om det guddommelige. “Den er høyere enn himmelen - hva kan du gjøre? og dypere enn dødsriket - hva vet du?” Bare barnekårets ånd kan åpenbare dybdene i Gud. “Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, ... dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. for Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.” “Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham.” At Peter oppfattet Kristi herlighet, var et vitnesbyrd om at han var “opplært av Gud”.3 “Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg.”SH 310.1