På vei til Jerusalem

Da det nærmet seg slutten på Kristi gjerning, skjedde det en forandring i hans måte å arbeide på. Inntil da hadde han prøvd å unngå uro og offentlig oppmerksomhet. Han hadde avslått folkets hyllest og hadde hurtig dratt fra sted til sted når begeistringen for ham syntes å komme ut av kontroll. Om og om igjen hadde han gitt påbud om at ingen måtte fortelle at han var Kristus.SH 364.1

Ved løvhyttefesten hadde reisen til Jerusalem foregått hurtig og hemmelig. Da brødrene hans tilskyndet ham til å stå frem offentlig som Messias, hadde han svart: “Min tid er ennå ikke kommet.” 1 Han drog til Jerusalem uten at noen la merke til det, og kom uanmeldt inn i byen uten å bli hyllet av folkemengden. Men slik var det ikke da han reiste siste gang. Han hadde forlatt Jerusalem for en tid på grunn av prestenes og rabbinernes ondskap. Men nå drog han tilbake på den mest åpenlyse måten. Han tok en vei som førte ham innom mange steder, og hans ankomst ble kunngjort på en måte som aldri før hadde skjedd. Han var på vei til skueplassen for sitt store offer, og folkets oppmerksomhet måtte nå bli rettet mot det som skulle skje.SH 364.2

“Likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp.”2 På samme måte som hele Israels oppmerksomhet var blitt vendt mot slangen som var løftet opp, og som var symbolet på at de skulle bli helbredet, måtte nå alles øyne bli vendt mot Kristus, det offer som brakte frelse til den fortapte verden.SH 364.3

Det var en falsk forestilling om Messias' gjerning og en manglende tro på Jesu guddommelige natur som fikk brødrene hans til å oppfordre ham til å stå offentlig frem for folket ved løvhyttefesten. Ut fra en lignende holdning ville disiplene nå ha hindret ham i å dra til Jerusalem. De husket det han hadde sagt om hva som skulle skje med ham der. De kjente til de religiøse ledernes fiendskap, og de ville gjerne ha rådet Mesteren fra å reise dit.SH 364.4