I Jesu fotspor

For mange ville det være et stort privilegium å besøke de steder hvor Jesus var mens han levde på jorden, å kunne gå der han gikk, betrakte den sjøen og områdene omkring hvor han underviste folket, og se de høyder og daler som hans blikk så ofte hadde stanset ved. Men vi behøver ikke dra til Nasaret, Kapernaum eller Betania for å gå i Jesu fotspor. Vi finner hans fotspor ved sykesengen, i de fattiges hytter, i slumstrøkene i de store byene og alle steder hvor det finnes mennesker som trenger hjelp. Vi går i Jesu fotspor ved å gjøre det Jesus gjorde da han var på jorden.SH 485.6

Alle kan finne noe å gjøre. “De fattige har dere alltid hos dere,” sa Jesus. Ingen behøver føle at det ikke er noe sted hvor de kan virke for ham. Millioner på millioner av mennesker holder på å omkomme, og de er bundet i lenker av uvitenhet og synd. De har ikke engang hørt at Jesus elsker dem. Hvis vi var i deres sted, hva ville vi da ønske at de skulle gjøre for oss? Alt dette er vi alvorlig forpliktet til å gjøre mot dem, så langt det står i vår makt. Hver av oss vil stå eller falle i dommen i samsvar med Kristi leveregel: “Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.”2SH 486.1

Jesus har gitt sitt liv for å opprette en menighet som er i stand til å ha omsorg for mennesker som er nedtrykt av sorg og fristelser. Mange troende kan være fattige, ulærde og ukjente. Men i Kristus kan de gjøre en gjerning i hjemmet, i nabolaget, i menigheten og endog på fjernere felter. Resultatene av dette vil bli like vidtrekkende som evigheten.SH 486.2

Det er fordi dette arbeidet blir forsømt, at så mange unge kristne aldri kommer lenger enn til barnestadiet i sin åndelige erfaring. Lyset som var begynt å skinne i deres egne hjerter da Jesus talte til dem og sa: “Dine synder er deg forlatt,” kunne de fortsatt ha holdt levende ved å hjelpe dem som var i nød. Den rastløse energi som ofte er en fare for de unge, kunne ledes inn i kanaler hvor den ville bli til strømmer av velsignelse. Selvet ville bli glemt i arbeidet til beste for andre.SH 486.3

De som hjelper andre, vil selv bli hjulpet av overhyrden. De vil selv drikke av det levende vann og få slokket tørsten. De vil ikke trakte etter spennende fornøyelser eller å oppleve stadig nye ting. Deres hovedinteresse vil være å frelse mennesker som holder på å gå fortapt. Sosialt fellesskap kan være gagnlig. Kristi kjærlighet vil knytte hjerter sammen i enhet.SH 486.4

Når det går opp for oss at vi samarbeider med Gud, vil hans løfter ikke bli fremholdt på en likegyldig måte. De vil brenne i vårt hjerte og gløde på våre lepper. Da Moses ble kalt til å tjene et uvitende, udisiplinert og opprørsk folk, gav Gud ham dette løfte: “Jeg selv skal gå med, og jeg vil føre deg til ro.” Og han sa: “Jeg vil være med deg!”3 Dette løfte er til alle som arbeider i Kristi sted for dem som er hjemsøkt og som lider.SH 486.5

Guds kjærlighet gir seg til kjenne her på jorden ved kjærlighet til mennesker. Det var for å innpode denne kjærlighet i oss og gjøre oss til barn av en familie at herlighetens konge ble ett med oss. Når hans avskjedsord blir oppfylt: “Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere,”4 da har han oppnådd sin hensikt med oss. Da er vi skikket for himmelen, for vi har himmelen i vårt hjerte .SH 486.6

“Berg dem som blir hentet for å drepes, redd dem som vakler til retterstedet. Om du sier: “Vi visste det ikke”, skjønner han det likevel, han som prøver hjertene.”5 På dommens store dag skal de som ikke har arbeidet for Kristus, de som har latt seg drive med strømmen, som bare har tenkt på seg selv og sørget for egne behov, av hele jordens dommer bli plassert sammen med dem som gjorde urett. De får den samme dom.SH 486.7

Ethvert menneske har fått en oppgave. Overhyrden vil spørre hver enkelt: “Hvor er nå den flokken du fikk, de fine sauene dine?” Matt 25,31-46SH 486.8