“En av dere skal forråde meg”

Under fotvaskingen hadde Kristus gjort det klart at han forstod hva som bodde i Judas. “Dere er ikke alle rene,” hadde han sagt. Denne uttalelsen overbeviste den falske disippelen om at Jesus kjente til hans hemmelige planer. Nå snakket Jesus rett ut. Mens de satt ved bordet, sa han mens han så på disiplene: “Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ord i Den Hellige skrift må oppfylles: Den som spiser mitt brød, viste meg hælen.”SH 496.5

Selv ikke nå mistenkte disiplene Judas. Men de så at Jesus bar preg av å være dypt bekymret. Det var som om en sky senket seg over dem alle, en forutanelse om at noe forferdelig var i ferd med å skje. Men de skjønte ikke hva. Mens de spiste i taushet, sa Jesus: “Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.” Dette gjorde at de ble grepet av forbauselse og bestyrtelse. De fattet ikke hvordan noen av dem kunne handle forrædersk mot deres guddommelige lærer. Hvorfor skulle de forråde ham - og til hvem? Hvem kunne tenke slik? Det kunne sikkert ikke være en av de utvalgte tolv, de som fremfor alle andre hadde fått lytte til Jesu undervisning, som hadde hatt del i hans underfulle kjærlighet, og som han hadde brydd seg så mye om at han hadde ført dem inn i nært samfunn med ham selv.SH 497.1

Da de ble klar over betydningen av det han sa, og husket på at hvert eneste ord var sant, ble de redde og mistet all selvtillit. De begynte å granske sine egne hjerter for å finne ut om de huset en eneste tanke mot Mesteren. Den ene etter den andre spurte med den mest smertefulle sinnsbevegelse: “Det er vel ikke meg, Herre?” Men Judas satt taus. Til slutt spurte Johannes i dyp fortvilelse: “Herre, hvem er det?” Jesus svarte: “En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham. Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.”SH 497.2

Disiplene hadde nøye gransket ansiktsuttrykkene til hverandre da de spurte: “Det er vel ikke meg, Herre?” Judas' taushet gjorde at alles blikk ble vendt mot ham. I forvirringen som oppstod, hadde Judas ikke hørt hva Jesus svarte Johannes. Men for å unngå disiplenes forskende blikk, spurte han nå slik som de hadde gjort: “Det er vel ikke meg, rabbi?” Med dypt alvor svarte Jesus: “Du har selv sagt det.”SH 497.3

Judas, som er overrasket og forvirret over at han er avslørt, reiser seg raskt for å forlate salen. Jesus sier til ham: “Gjør det snart, det du vil gjøre.” Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. Det var natt for forræderen da han vendte seg bort fra Jesus og gikk ut i mørket.SH 497.4

Før Judas tok dette steget, hadde det ikke vært umulig for ham å vende om. Men da han forlot sin Herre og sine meddisipler, var den endelige beslutning tatt. Han hadde gått over grensen.SH 497.5