Engelens budskap til Sakarja

Han stod foran gullalteret i Det hellige i templet. Skyen av røkelse steg opp for Gud sammen med Israels bønner. Plutselig merket han at et guddommelig vesen var til stede. En engel viste seg for ham “på høyre side av røkelsesalteret”. Nettopp dette var et tegn på Guds velvilje, men Sakarja la ikke merke til det. I mange år hadde han bedt om at Frelseren måtte komme. Nå hadde himmelen sendt sin budbærer for å kunngjøre at bønnene var i ferd med å bli oppfylt. Men Guds miskunn syntes å være for stor til at Sakarja torde ta imot den, og han ble grepet av frykt og selvbebreidelse.SH 59.3

Men han ble hilst med denne gledelige forsikring: “Frykt ikke, Sakarja! Gud har hørt din bønn. Din hustru Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født. For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke smake, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd. Mange i Israel skal han føre tilbake til Herren deres Gud. Han skal være forløper for Herren og ha samme ånd og kraft som Elia, vende fedrenes hjerte til barna og gi de ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre folket vel forberedt for Herren.”SH 59.4

Sakarja sa til engelen: “Hvorledes kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er også langt oppe i årene.”SH 60.1

Sakarja kjente godt til hvordan Abraham fikk et barn i sin alderdom, fordi han trodde at han som hadde gitt løftet, var trofast. Men i dette øyeblikket tenker den aldrende presten på den menneskelige skrøpelighet. Han glemmer at det som Gud har lovt, er han også i stand til å utføre. Hvilken motsetning er det ikke mellom denne vantro og den rene, barnlige tro som Maria la for dagen! Slik svarte den unge kvinnen fra Nasaret på engelens hilsen: “Jeg er Herrens tjenerinne, la det skje med meg som du har sagt.”1SH 60.2

At Sakarja fikk en sønn, og også Abraham og Maria, skulle lære oss en viktig åndelig sannhet som vi er sene til å lære og snare til å glemme: at vi i oss selv er ute av stand til å gjøre noe godt. Men det vi ikke kan gjøre, vil bli utført ved Guds kraft i hvert ydmykt og troende menneske. Det var ved tro at løftets barn ble gitt. Det er ved tro det åndelige liv blir født, så vi blir i stand til å utføre rettferdighets gjerninger.SH 60.3

På spørsmål fra Sakarja svarte engelen: “Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbud.”SH 60.4

Fem hundre år tidligere hadde Gabriel fortalt Daniel om den profetiske tidsperioden som skulle strekke seg ned til Kristi komme. Sakarja visste at denne perioden gikk mot slutten, og det påvirket ham til å be om at Messias måtte komme. Nå var nettopp den budbæreren som hadde formidlet profetien, kommet for å kunngjøre at den skulle oppfylles.SH 60.5

Engelen sa: “Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn.” Dette viser at han har en høy posisjon i himmelen. Da han kom med et budskap til Daniel, sa han: “Det er ikke en eneste som hjelper meg mot dem unntatt Mikael, som er høvding over dere.” Om engelen Gabriel sies det i Johannes' åpenbaring: “Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.” Og engelen sa til Johannes: “Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre profetene.”2 Denne tanken er overveldende! Den engelen som står nest etter Guds Sønn, er den som er valgt til å åpenbare Guds forsett for syndige mennesker.SH 60.6

Sakarja hadde tvilt på engelens ord. Nå skulle han ikke kunne snakke før det ble oppfylt. Engelen sa: “Fordi du ikke trodde mine ord, skal du bli stum så du ikke kan tale før den dagen dette skjer; for det jeg har sagt, skal gå i oppfyllese i sin tid.” I denne tjenesten hadde presten plikt til å be om tilgivelse for folkets og nasjonens synder. Han skulle også be om at Messias måtte komme. Men da Sakarja prøvde å gjøre det, kunne han ikke få frem et ord.SH 60.7

Da han kom ut for å velsigne folket, gjorde han bare “tegn til dem; han var og ble stum”. De hadde ventet lenge, og de hadde begynt å frykte for at han var blitt slått av en straffedom fra Gud. Men da han kom ut fra helligdommen, lyste ansiktet av Guds herlighet, og de forstod at han hadde hatt et syn der inne. Sakarja fortalte dem hva han hadde sett og hørt, og da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem.SH 60.8

Kort etter at barnet var født, fikk Sakarja talens bruk tilbake, og han begynte å prise Gud. Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt, og ryktet om det som hadde hendt, spredte seg over fjellbygdene i Judea. Alle som hørte det, grunnet på det og spurte: “Hva skal vel dette barnet bli til?” Alt dette bidrog til å lede folks oppmerksomhet til at Messias skulle komme. Det var ham Johannes skulle rydde veien for.SH 61.1

Den Hellige Ånd hvilte over Sakarja, og med disse vakre ordene profeterte han om den misjon hans sønn skulle ha: “Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet, for du skal gå fram foran Herren og rydde vei for ham og lære hans folk å kjenne frelsen, at deres synder blir tilgitt, for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss, som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre skritt inn på fredens vei.”SH 61.2