Jesus er taus
Herodes kom med mange spørsmål, men hele tiden var Jesus taus. På befaling fra kongen ble vanføre og folk med andre lyter ført inn, og Jesus fikk beskjed om å bevise sine påstander ved å gjøre et mirakel. Folk sier at du kan helbrede syke, sa Herodes. Jeg vil gjerne se at din store berømmelse ikke er oppspinn. Men Jesus svarte ikke. Herodes fortsatte å trenge inn på ham: Hvis du kan gjøre mirakler for andre, så gjør det nå for din egen skyld, og det vil gagne deg. Igjen befalte han: Vis oss et tegn på at du har den makt som ryktene forteller om. Men Jesus lot som om han ikke hørte og ikke så.SH 552.2
Guds Sønn hadde påtatt seg menneskets natur. Han måtte gjøre slik som mennesker må gjøre under lignende forhold. Derfor ville han ikke utføre noe mirakel for å redde seg selv fra smerte og ydmykelse som et menneske må holde ut når det kommer i en lignende situasjon.SH 552.3
Herodes lovte at hvis Jesus ville utføre et eller annet mirakel mens han så på, skulle han bli frigitt. De som anklaget Jesus, hadde med egne øyne sett de mektige gjerninger som ble utført ved hans kraft. De hadde hørt hans befaling, og graven gav fra seg sine døde. De hadde sett døde komme frem i lydighet mot hans røst. De ble grepet av frykt for at han nå virkelig skulle utføre et mirakel. Mest av alt var de redde for at han skulle åpenbare sin makt. En slik manifestasjon ville bety et dødsstøt mot deres planer og kanskje koste dem livet. I stor engstelse gikk prestene og rådsherrene igjen sterkt ut mot Jesus med sine anklager. Enda mer høyrøstet erklærte de at han var en forræder og gudsbespotter, og at han utførte sine mirakler ved den kraft han fikk fra Beelsebul, demonenes fyrste. Salen ble full av forvirring mens noen ropte det ene og andre noe annet.SH 552.4
Herodes' samvittighet var nå langt mindre følsom enn den gangen han skalv av skrekk da Herodias bad om å få døperen Johannes hode. En tid hadde han følt angeren som skarpe stikk i samvittigheten på grunn av sin fryktelige udåd. Men hans moralske oppfatningsevne var blitt mer og mer fordervet på grunn av hans lastefulle liv. Nå var han blitt så forherdet at han til og med kunne skryte av den straffen han hadde påført Johannes fordi Johannes hadde våget å irettesette ham. Nå truet han Jesus og erklærte flere ganger at han hadde makt til å løslate eller dømme ham. Men Jesus lot som om han ikke hørte et ord.SH 552.5
Herodes ble irritert over denne tausheten. Den syntes å antyde fullstendig likegyldighet overfor hans autoritet. For den innbilske og arrogante kongen ville åpen kritikk ha vært mindre støtende enn å bli oversett på denne måten. Sint som han var, truet han Jesus enda en gang. Men Jesus forholdt seg ubevegelig og taus.SH 552.6
Kristi gjerning i denne verden bestod ikke i å tilfredsstille tom nysgjerrighet. Han kom for å helbrede dem som har et knust hjerte. Hvis han hadde kunnet si noe for å lege sårene hos en person som var syk av synd, ville han ikke vært taus. Men han hadde ikke noe å si til dem som bare ville tråkke sannheten ned med sine vanhellige føtter.SH 553.1
Kristus kunne ha sagt noe som ville ha trengt som skarpe piler inn i den forherdede kongens ører. Han kunne slått ham med frykt og beven ved å vise ham all ondskapen i hans liv, og den fryktelige dommen som ventet ham. Men den taushet Kristus viste, var den hardeste irettesettelse han kunne ha gitt.SH 553.2
Herodes hadde forkastet den sannhet som den største blant profetene hadde talt til ham. Noe annet budskap ville han ikke få. Himmelens konge hadde ikke et ord å si ham. Ørene som alltid hadde vært åpne for menneskers smerte, var lukket for Herodes' befalinger. Øynene som alltid hadde møtt den angrende synder i medfølende og tilgivende kjærlighet, hadde ikke et eneste blikk til overs for Herodes. Leppene som hadde gitt uttrykk for de dypeste sannheter, og som i ømme og inderlige tonelag hadde talt inntrengende til dem som hadde sunket dypest i synd og last, var lukket for den hovmodige kongen som ikke kjente noen trang til en frelser.SH 553.3