Utsatt for trusler og vold

Ansiktet til Herodes ble mørkt av raseri. Han snudde seg mot folkemengden og ropte i sinne at Jesus var en bedrager. Deretter sa han til ham: Hvis du ikke vil gi noe bevis på din påstand, vil jeg overgi deg til soldatene og folket. Kanskje vil de få deg til å snakke. Hvis du er en bedrager, fortjener du at de tar deg av dage. Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv ved å gjøre et mirakel.SH 553.4

Ikke før var dette uttalt, så stormet folkehopen frem mot Kristus. Lik ville dyr kastet mengden seg over sitt bytte. Jesus ble slept hit og dit, og Herodes gjorde felles sak med pøbelen i å ydmyke Guds Sønn. Hvis ikke de romerske soldatene hadde lagt seg imellom og tvunget den rasende mengden tilbake, ville Jesus blitt revet i stykker.SH 553.5

“Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene. Så la han en praktfull kappe om ham.” De romerske soldatene tok del i den grusomme mishandlingen. Jesus ble overøst med alt det disse onde, fordervede soldatene med hjelp av Herodes og de høye jødiske geistlige kunne egge opp til. Likevel sviktet ikke hans guddommelige tålmodighet.SH 553.6

Kristi forfølgere hadde forsøkt å måle hans karakter med sin egen. De hadde fremstilt ham som en person som var like ussel som de selv var. Men bakenfor alt dette trengte et annet syn seg frem - noe som de en dag vil få se i all dets herlighet. Det var noen som skalv i Kristi nærhet. Mens den gemene hopen gikk frem og hånlig bøyde seg for ham, var det noen blant dem som gikk frem for å gjøre det samme, men de drog seg tause tilbake, fulle av frykt. Herodes følte seg skyldtynget. De siste stråler av barmhjertighetens lys skinte inn i det sinnet som var så forherdet av synd. Han følte at dette ikke var noe vanlig menneske, for det guddommelige brøt frem gjennom det menneskelige. Nettopp i den stund da Kristus var omringet av spottere, ekteskapsbrytere og mordere, følte Herodes at han så en Gud på hans trone.SH 554.1