Kristus i sentrum
I sitt oppdrag til disiplene gav Kristus ikke bare en oversikt over deres gjerning, men han gav dem også det budskapet de skulle forkynne. Han sa at de skulle lære menneskene “å holde alt det jeg har befalt dere”. Disiplene skulle lære andre det som Kristus hadde lært dem. Dette gjaldt ikke bare det han selv hadde forkynt, men også det som var blitt formidlet gjennom alle profeter og lærere i Det gamle testamente. Menneskers lærdommer er holdt utenfor. Her er det ikke gitt plass for tradisjonelle vedtekter, for menneskers teorier og slutninger, eller for lover som kirken har gitt. Ingen lover som er gitt av noen kirkelig myndighet, er innbefattet i misjonsbefalingen.SH 630.2
Kristi tjenere skal ikke forkynne noe av dette. Den skatten som disiplene fikk i oppdrag å gi verden, er “loven og profetene” sammen med beretningen om hans egne ord og gjerninger. Kristi navn er deres feltrop, deres kjennetegn, det som binder dem sammen, deres autoritet i gjerningen og kilden til deres fremgang. Ikke noe som mangler hans påskrift, vil bli godtatt i hans rike.SH 630.3
Evangeliet skal fremholdes, ikke som en livløs teori, men som en levende kraft som kan forandre livet. Gud ønsker at de som tar imot hans nåde, skal være vitner om dens kraft. De som har hatt den mest anstøtelige livsførsel, har full og fri adgang til ham. Når de vender om, gir han dem sin Ånd. Han betror dem de høyeste tillitsverv og sender dem ut til de ulydiges leir for å forkynne hans grenseløse nåde. Han vil at hans tjenere skal vitne om hans nåde som kan gi menneskene del i en Kristus-lik karakter, så de kan fryde seg i forvissningen om hans store kjærlighet. Han ønsker at vi skal fortelle verden at han ikke kan slå seg til ro før menneskeslekten er vunnet tilbake som hans sønner og døtre.SH 630.4
I Kristus finner vi hyrdens omsorg, en fars og en mors hengivenhet og den medfølende frelsers grenseløse nåde. Han tilbyr sine velsignelser på den mest innbydende måte. Det er ikke nok for ham bare å kunngjøre dette. Han tilbyr sine velsignelser på den mest tiltrekkende måte for å vekke et ønske om å få del i dem. Slik skal hans tjenere fremholde den store og rike herlighet som Gud tilbyr i sin “usigelige gave”.SH 630.5
Kristi underfulle kjærlighet vil smelte og overvinne hjertene der hvor en oppramsing av læresetninger ikke ville utrette noe som helst. “Trøst, ja, trøst mitt folk! sier deres Gud.” “Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud! Rop høyt, og vær ikke redd! Si til byene i Juda: “Se, der er deres Gud!” ... Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt.” Fortell om ham som “skiller seg ut blant ti tusen”, og vis hvordan “alt ved ham er tiltrekkende”. 11SH 631.1
Ord alene kan ikke uttrykke dette. Det må komme til syne i karakteren og klart åpenbares i livet. Kristi bilde må gjenspeiles i hver eneste av hans etterfølgere. Gud har forutbestemt hver enkelt av oss “til å bli formet etter hans Sønns bilde”.12 Kristi langmodige kjærlighet, hans hellighet, saktmodighet, barmhjertighet og trofasthet skal åpenbares for verden gjennom det liv den troende lever.SH 631.2
De første disiplene gikk ut for å forkynne Ordet. De åpenbarte Kristus i sitt liv. Herren samarbeidet med dem “og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte”. 13 Disse disiplene forberedte seg for gjerningen. Før pinsefestens dag kom de sammen og fjernet alle uoverensstemmelser, og de var innbyrdes i full harmoni. De trodde Kristi løfte om at de ville få del i velsignelsen, og de bad i tro, ikke bare om en velsignelse for seg selv. Byrden for menneskers frelse lå tungt på dem. Evangeliet skulle bringes til jordens fjerneste steder, og de tryglet om å bli utrustet med den kraft som Kristus hadde lovt. Da ble Den Hellige Ånd utgytt, og tusener vendte om på en dag.SH 631.3
Slik kan det også være nå. Forkynn Guds ord i stedet for menneskelige spekulasjoner. Kristne mennesker bør legge bort uenighet og splid og overgi seg til Gud for å frelse de fortapte. Når de i tro ber om velsignelsen, vil den komme. Utgytelsen av Ånden i apostlenes dager var tidligregnet (“høstregn” ), og det ble veldige resultater. Men senregnet (“vårregn” ) vil bli enda rikeligere. 14SH 631.4
Alle som overgir sjel, legeme og ånd til Gud, vil stadig få ny utrustning av fysisk og åndelig kraft. Himmelens uuttømmelige ressurser står til rådighet for dem. Kristus gir dem av sin egen Ånd, og liv av sitt eget liv. Den Hellige Ånd virker med all sin kraft på hjerte og sinn. Guds nåde øker og mangfoldiggjør deres evner, og den guddommelige natur vil på enhver måte være til hjelp for dem i arbeidet med å frelse mennesker. Ved å samarbeide med Kristus er de fullkomne i ham. I sin menneskelige svakhet blir de satt i stand til å gjøre gjerninger som hører Allmakten til.SH 631.5
Kristus lengter etter å gjøre hele verden kjent med sin nåde og prege den med sin karakter. Den er hans kjøpte eiendom, og han ønsker å gjøre menneskene fri, rene og hellige. Selv om Satan arbeider for å hindre ham i dette, er det mulig ved det blodet som ble utgytt for verden, å vinne seier som vil bringe ære til Gud og Lammet. Kristus vil ikke være tilfreds før seieren er fullstendig, og “etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes”.15SH 631.6
Alle folkeslag på jorden skal høre evangeliet om hans nåde. Ikke alle vil ta imot hans nåde, men “min ætt skal tjene ham og vitne om ham for kommende slekter”. “Kongedømmet og veldet og makten i rike ne under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige.” “For landet er fylt av kjennskap til Herren, som vannet dekker havets bunn.” “De skal frykte Herrens navn i vest og hans herlighet i øst.” 16SH 631.7
“Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: “Din Gud er konge!” ... Bryt ut i samstemmig jubel, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk .... Herren viser sin hellige arm for alle folkeslags øyne. Hele den vide jord får se frelsen fra vår Gud.” Matt 28,16-20SH 632.1