Ærens konge drar inn

Hele himmelen ventet på å få by Kristus velkommen tilbake. Idet han steg opp, drog han selv i spissen, og de fangene som var blitt frigjort fra dødens makt ved hans oppstandelse, fulgte etter. Med lovprisning og jubelrop drog de himmelske hærskarer sammen med dem i dette gledens tog.SH 636.2

Som de nærmer seg Guds by, lyder det fra englene som er med i følget: “Løft hodene, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!” Frydefullt lyder svaret fra dem som venter: “Hvem er denne ærens konge?” Dette sier de ikke fordi de ikke vet hvem han er, men fordi de ønsker å høre svaret - en henrykt lovprisning: “Det er Herren, den veldige helt, Herren, den sterke i strid.” “Løft hodene, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører! så ærens konge kan dra inn!” Igjen lyder ropet: “Hvem er denne ærens konge?” For englene blir aldri trette av å høre at hans navn blir opphøyd. Englene i følget svarer: “Det er Herren, Allhærs Gud. Han er ærens konge.”6 Så blir portene inn til Guds by åpnet, og engleskaren strømmer inn under den herligste musikk.SH 636.3

Der er tronen og omkring den løftets regnbue. Der er kjeruber og serafer. Der er de som leder englenes hærskarer, Guds representanter fra de syndfrie verdener, det himmelske råd hvor Lucifer hadde anklaget Gud og hans Sønn, og representanter fra de syndfrie verdener hvor Satan hadde tenkt å opprette sitt herredømme. Alle er der for å by gjenløseren velkommen. De er ivrige etter å feire hans seier og lovprise sin konge.SH 636.4

Men han vinker dem tilbake. Ikke nå! Ennå kan han ikke ta imot herlighetens krone og kongekåpen. Han stiller seg frem for Faderen. Der peker han på sitt hode som har sårmerker, den gjennomstukne siden og føttene med naglemerker. Han løfter hendene som har arr etter korsfestelsen. Han peker på tegnene på sin seier. Så fremstiller han svingeneket for Gud, de som oppstod sammen med ham som representanter for den store skaren som skal komme ut av gravene ved hans annet komme. Han nærmer seg Faderen som gleder seg over hver synder som vender om, og som fryder seg over hver enkelt.SH 636.5

Før verdens grunnvoll ble lagt, hadde Faderen og Sønnen inngått en avtale om å løskjøpe menneskene hvis de skulle bli overvunnet av Satan. De hadde inngått en høytidelig overenskomst om at Kristus skulle tre inn som borgsmann for menneskeslekten. Dette hadde Kristus nå oppfylt. Da han på korset ropte: “Det er fullbrakt!” talte han til sin Far. Avtalen var oppfylt. Nå erklærer han: Far! Det er fullbrakt! Jeg har gjort din vilje, min Gud. Jeg har fullendt frelsesverket. Hvis din rettferdighet er tilfredsstilt, vil jeg “at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg”.7SH 636.6

Guds røst lyder med kunngjøring om at rettferdigheten er skjedd fyllest. Satan er overvunnet. Kristi kjempende folk på jorden er mottatt i hans “elskede Sønn”. I påhør av englene og representanter for de verdener som ikke falt i synd, blir de erklært å være rettferdiggjort. Der hvor han er, skal hans menighet være. “Godhet og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.” Faderen omfavner sin Sønn, og ordet går ut: “Alle Guds engler skal tilbe ham.”8SH 638.1

Med en fryd som ikke kan tolkes i ord, forkynner de som hersker, makter og myndigheter, at livets fyrste har herredømmet. Englehæren kaster seg ned for ham, mens det glade jubelrop fyller hele himmelen: “Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk!”9SH 638.2

Seierssang blander seg med musikk fra englenes harper inntil himmelen synes å flyte over av glede og pris. Kjærligheten har seiret. Det som var tapt, er funnet igjen. Himmelen gjenlyder av stemmer som i et opphøyd tonevell forkynner: “Han som sitter på tronen, han og Lammet skal ha all takk og ære, pris og makt i all evighet.” 10SH 638.3

Fra denne himmelske gledesfest kommer ekkoet av Kristi egne underfulle ord tilbake til oss her på jorden: “Jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud!” Familien i himmelen og familien på jorden er blitt til ett. Det var for vår skyld vår Herre for opp til himmelen, og det er for oss han lever. “Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.” Luk 24,50-53; Apg 1,9-12SH 638.4