Den Hellige Ånd gis til mennesker som er helliget til hans tjeneste
Den gylne oljen ble ledet fra de to oliventrærne gjennom to gullrør tillysestakens oljekar og derfra til gull lampene som opplyste helligdommen. Slik gis også Den Hellige Ånd av de hellige som står ved Guds side, til de mennesker som er helliget til hans tjeneste. Det er de to salvedes oppgave å gi Guds folk den himmelske nåden, det eneste som kan gjøre hans ord til en lykte for vår fot og et lys på vår sti. “Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.”OSLv 298.3
I lignelsen gikk alle ti brudepikene ut for å møte brudgommen. Alle hadde lamper og kanner til olje. En tid var det ingen forskjell å se på dem. Slik er det også med menigheten som lever like før Kristi andre komme. Alle kjenner Skriftene. Alle har hørt budskapet om Kristi snare gjenkomst og venter tillitsfullt på at han skal komme. Men, som det skjer i lignelsen, så også nå. En ventetid inntrer. Troen blir satt på prøve. Så lyder ropet: “Se, brudgommen kommer! Gå og møt ham!” Men da er det mange som ikke er forberedt. De har ingen olje i lampene og kannene sine. De er blottet for Den Hellige Ånd. Uten Guds Ånd er kunnskapen om hans ord til ingen nytte. Bare et teoretisk kjennskap til sannheten, uten Guds Ånds opplysning, kan ikke gjøre sjelen levende eller hjertet rent. Vi kan kjenne Bibelens bud og løfter, men hvis ikke Guds Ånd gjør sannheten levende, vil karakteren forbli uforandret. Uten Åndens lys kan menneskene ikke skille sannhet fra villfarelse, og de vil falle for Satans mesterlige anslag og fristelser.OSLv 298.4
Det er ikke hyklere som fremstilles ved de uforstandige brudepikene. De har respekt for sannheten. De har selv forkynt den. De føler seg tiltrukket av slike som tror den. Men de har ikke falt på Klippen, Jesus Kristus. Deres gamle fordervede natur er ikke tilintetgjort. Sæden som falt på steingrunn, fremstiller også denne klassen mennesker. De tar med glede imot Ordet, men Ordets prinsipper får ikke innpass i hjertet. Dets innflytelse er bare av kort varighet. Guds Ånd virker på menneskehjertene i den grad de selv ønsker og tillater. Den prøver å innplante en ny natur. Den klassen som fremstilles ved de uforstandige brudepikene, har vært tilfreds med et overfladisk arbeid. De kjenner ikke Gud. De forstår ikke hans karakter og har ikke hatt samfunn med ham. De vet ikke hva det vil si å se og leve. Deres gudstjeneste er bare en formsak. “Så går mitt folk til deg i flokk og følge, setter seg foran deg og lytter til dine ord; men de lever ikke etter dem. Det er løgn i deres munn, og de trår etter urett vinning.” Apostelen Paulus sier at slik vil menneskene være like før Kristus kommer igjen. Han sier: “Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske ... De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.”OSLv 299.1
Dette er den klasse mennesker som i farens stund roper fred og ingen fare. De dysser seg inn i en tilstand av trygghet og aner ikke uråd. Når de en gang blir rystet ut av sin dødlignende søvn, fatter de endelig hvor hjelpeløse de er. Da trygler de andre om hjelp til å rå bot på deres mangler. Men i åndelige forhold kan ikke noe menneske oppveie et annet menneskes svikt Guds nåde er blitt sjenerøst bydd fram til hver eneste sjel. “Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for Si intet”OSLv 299.2
Men karakter er noe som ikke lar seg overføre fra den ene til den annen. Ett menneske kan ikke ta imot Ånden for et annet menneske. Ingen kan meddele til sin neste den karakter som er frukten av Den Hellige Ånds påvirkning. Om “Noah, Daniel og Job ... var der - så sant jeg lever, sier Herren Gud - [da kunne de] verken berge sønn eller datter. Ved sin rettferd kunne de bare berge sitt eget liv”.OSLv 300.1