Blikket fra Kristus knuste Peters hjerte

Hanen gol. Dette minte ham straks om Kristi ord. Det han selv lettopp hadde gjort, ga ham en overraskelse, ja, et formelig sjokk. Han snudde seg og så på Mesteren. I samme øyeblikket å også denne på Peter. I dette blikket var det en blanding av nedynk og kjærlighet. I lyset av det så han seg selv som han var, Han gikk ut og gråt bittert. Det blikket fra Kristus knuste hjertet hans. Peter var kommet til et vendepunkt. Bittert angret tan sin synd. Nå lignet han tolleren i sin knuste tilstand og sin fullstendige anger. Han lignet ham også i en annen ting. Han ant nåde. Blikket fra Kristus ga ham visshet om tilgivelse.OSLv 102.2

Men selvtilliten var det ute med. Aldri mer ble den skrytende påstanden gjentatt.OSLv 102.3

Etter sin oppstandelse prøvde Kristus Peter tre ganger på rad ned følgende spørsmål: “Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?” Peter opphøyde seg ikke lenger Iver sine brødre. Han henvendte seg uten reservasjoner til ham ,om kunne lese hjertet. “Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.”^{7Joh 21,15.17}OSLv 102.4

Så fikk han sitt oppdrag. Det var et arbeid mer omfattende Ig ømtålig enn noe som tidligere var blitt pålagt ham: Kristus ,ød ham å fø fårene og lammene.OSLv 102.5

Med andre ord: Han overlot i hans varetekt sjeler for hvem Frelseren hadde gitt sitt liv. Dermed ga han Peter det sterkest mulige tillitsvotum. Det kunne ikke her være noen tvil om en fullstendig gjenoppretteise. Han som en gang hadde vært så rastløs, skrytende og selvtilstrekkelig, var nå blitt overvunnet og sønderknust. Fra nå av fulgte han sin Herre på selvfornektelsens og selvoppofreisens vei. Han hadde del i Kristi lidelser. Og når Kristus skal sitte på sin herlighets trone, vil Peter også bli delaktig i denne herligheten. Det var det samme onde som ledet Peter til fall som utelukket fariseeren fra samfunn med Gud. Og den dag i dag er dette til ødeleggelse for tusenvis av mennesker. Ingenting er så sårende for Gud eller så farlig for menneskesjelen som stolthet og selvtilstrekkelighet. Blant alle synder er dette den mest håpløse, den _est uhelbredelige.OSLv 103.1