Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Mot historiens klimaks

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Luthers bibeloversettelse fremmer reformasjonen

    Da Luther kom tilbake til Wartburg, fullførte han oversettelsen av Det nye testamente, og kort etter fikk det tyske folk evangeliet på sitt eget språk. Alle som søkte sannhet, var glade for denne oversettelsen, mens de som foretrakk menneskelige overleveringer og menneskebud, avviste den med forakt.MHK 150.2

    Prestene ble urolige over at allmuen nå kunne drøfte Guds ord med dem, og deres egen uvitenhet kunne bli avslørt. Deres menneskelige resonnementer var maktesløse våpen mot Åndens sverd. Romerkirken satte all sin myndighet inn på å hindre at folk fikk Den hellige skrift, men påbud, bannlysing og tortur var alt sammen forgjeves. Jo mer Bibelen ble fordømt og forbudt, desto ivrigere ble folk etter å vite hva den inneholdt. Alle som kunne lese, studerte Bibelen på egen hånd. De bar den med seg overalt, leste den om og om igjen og var ikke tilfreds før de kunne store deler av den utenat. Da Luther så hvor godt Det nye testamente ble mottatt, begynte han straks å oversette Det gamle, og utgav deler av det etter hvert som de forelå.MHK 150.3

    Luthers skrifter var velkomne både i by og bygd. Det som Luther og hans medarbeidere skrev, var det andre som spredte ut. Munker som var blitt overbevist om at klosterlivets vedtekter var urettferdige, ville gjerne bytte et liv i lediggang med et liv i aktiv virksomhet, men de var for uvitende til å forkynne Guds ord. I stedet reiste de omkring i distriktene og besøkte landsbyer og hytter og solgte bøker som Luther og hans tilhengere hadde skrevet. Snart vrimlet det av slike uredde bokselgere over hele Tyskland.12Samme 9, kap. 11MHK 150.4

    Både rik og fattig, leg og lærd, studerte disse bøkene med stor interesse. Om kveldene leste lærerne i landsbyskolene for små grupper som var samlet rundt om i hjemmene. Stadig ble en og annen overbevist om sannheten og tok imot Ordet med glede. Så var det deres tur til å fortelle de gode nyhetene til andre.MHK 150.5

    Slik ble disse Skriftens ord oppfylt: “Dine ord gir lys når de åpenbarer seg, de gir uerfarne innsikt.”13Sal 119,130 Studiet av Den hellige skrift førte til stor forandring i folks holdning. Pavedømmet hadde lagt et jernåk på sine undersåtter og holdt dem i uvitenhet og fornedrelse. Overtroiske som de var, hadde de samvittighetsfullt overholdt en hel del ytre former, men hjertet og forstanden var ikke med. Luthers forkynnelse, som hadde åpenbart Guds ord så klart, og nå selve Bibelen som folk fikk adgang til, vekket de slumrende krefter i dem, renset og fornyet det åndelige liv og gav forstanden ny kraft og styrke.MHK 150.6

    Folk fra alle samfunnslag gikk omkring med Bibelen i hånden og underviste om den reformatoriske troslære. Pavens representanter, som hadde overlatt studiet av Skriften til prester og munker, oppfordret dem nå til å stå frem og tilbakevise den nye læren. Men prestene og munkene, som var like uvitende om Skriften og om Guds kraft, hadde ikke noe å stille opp mot dem som de hadde stemplet som uvitende vranglærere. En katolsk forfatter skrev: “Dessverre hadde Luther overtalt sine tilhengere til ikke å stole på noen annen visdomskilde enn Den hellige skrift.”14D’Aubigne 9, kap. 11MHK 151.1

    Store forsamlinger lyttet til Guds ord fra personer med liten utdanning og som til og med innlot seg i diskusjon med lærde og veltalende teologer. Den skammelige uvitenhet blant disse fremtredende menn ble avslørt når deres argumenter ble imøtegått med Guds eget ord. Vanlige arbeidsfolk, soldater, kvinner, ja selv barn visste mer om Bibelen enn prester og universitetsfolk.MHK 151.2

    Kontrasten mellom evangeliets tilhengere og dem som forsvarte pavekirkens overtro, var like tydelig blant de lærde som blant vanlig folk. Imot presteskapets ærverdige representanter som hadde forsømt studiet av språk og litteratur, stod talentfulle unge mennesker som gikk inn for forskning, som studerte Skriften og var vel bevandret i antikkens mesterverker. Disse evnerike, høysinnede og modige unge mennesker skaffet seg snart en slik viten at det i lang tid ikke var noen som kunne måle seg med dem. Når disse unge forkjempere for reformasjonen ble konfrontert med pavelige teologer for åpen scene, utfordret de dem så klart og overbevisende at de stod der brydd og forvirret, og ble fra alle hold utsatt for den forakt folk mente de fortjente.15SammeMHK 151.3

    Da de katolske geistlige så at menighetene skrumpet inn, brakte de saken inn for myndighetene og prøvde på alle mulige måter å få folk tilbake til kirkene. Men i den nye lære hadde de funnet noe som tilfredsstilte sjelens behov, og de snudde ryggen til dem som så lenge hadde matet dem med overtroens og menneskelige tradisjoners magre skolmer.MHK 151.4

    Da forfølgelsen brøt løs over dem som forkynte sannhet, fulgte de Kristi ord: “Når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste!”16Matt 10,23 Lyset trengte inn overalt. Her og der fant flyktningene en åpen dør, og da forkynte de Kristus, somme tider i kirken, og ellers i private hus eller ute i det fri. På ethvert sted der de fikk en forsamling, var det som et hellig tempel. Evangeliet ble forkynt med styrke og overbevisning og spredte seg med uimotståelig kraft.MHK 151.5

    Forgjeves ble både geistlige og borgerlige myndigheter oppfordret til å undertrykke kjetteriet. Forgjeves tydde de til fengsel, tortur, bål og sverd. Troende i tusentall ofret livet for sin tro, men likevel gikk arbeidet frem. Forfølgelsen bidrog bare til å spre evangeliet, og fanatismen som Satan forsøkte å blande inn, resulterte bare i å klargjøre motsetningen mellom Satans virksomhet og Guds verk.MHK 152.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents