Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Mot historiens klimaks

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    “Rensingen” av helligdommen

    Det som foregikk i helligdommen i det gamle Israel, lærer oss viktige ting om forsoningen. En stedfortreder ble godtatt, men blodet fra offerdyret kunne ikke fjerne synden. Et middel til å overføre den til helligdommen ble derfor skaffet til veie. Når synderen ofret blod, anerkjente han lovens autoritet. Han kjente seg også skyldig i overtredelse og gav uttrykk for ønsket om å få tilgivelse ved tro på Frelseren som skulle komme. Men han var enda ikke helt fritatt for lovens fordømmelse.MHK 324.4

    På den store soningsdagen tok øverstepresten imot et offerdyr fra folket og gikk deretter inn i Det aller helligste med blodet fra dette dyret og stenket det på soningsstedet like over loven, for å oppfylle lovens krav. Som mellommann tok han deretter syndene på seg selv og bar dem ut av helligdommen. Mens han la hendene på hodet til den levende bukken, bekjente han alle disse syndene over den og overførte dem symbolsk til denne bukken, som deretter bar dem bort, og de ble ansett som fjernet for alltid.MHK 324.5

    Slik foregikk tjenesten i den helligdommen som var “en etterligning og en skygge av det himmelske”. Det som var symbolske handlinger i helligdommen på jorden, foregår i virkeligheten i den himmelske helligdom. Etter himmelfarten begynte Kristus sin gjerning som vår øversteprest. Apostelen sier: “For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.”17Heb 9,24MHK 324.6

    Den tjenesten presten utførte gjennom året i Det hellige “innenfor forhenget” som var inngangsdøren og skilte Det hellige fra forgården, viser den tjenesten Kristus begynte ved sin himmelfart. I den daglige tjenesten skulle presten komme frem for Gud med blodet av syndofferet og med røkelsen som steg opp sammen med folkets bønner. På samme måte brakte Kristus sitt blods fortjeneste frem for Faderen sammen med sin egen rettferdighet og de botferdige troendes bønner. Slik har tjenesten foregått i Det hellige i den himmelske helligdom.MHK 325.1

    Dit fulgte disiplene Kristus i tro da han for opp og forsvant av syne. Der hadde håpet deres funnet feste. “Dette håpet er et trygt og fast anker for vår sjel. Det når gjennom forhenget inn i helligdommen, dit Jesus gikk inn og åpnet veien for oss, han som er blitt øversteprest til evig tid.” “Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle, og således vant han en evig forløsning.”18Heb 6,19.20; 9,12MHK 325.2

    I atten hundre år fortsatte denne tjenesten i Det hellige i himmelen. Kristi blod som ble brakt frem på vegne av botferdige syndere, sikret dem Faderens tilgivelse og anerkjennelse, selv om syndene fremdeles stod i himmelens bøker.MHK 325.3

    Likesom den symbolske helligdomstjenesten hvert år ble avsluttet med en spesiell soningsdag, finner det sted en soningstjeneste for å fjerne all synd fra den himmelske helligdom før Kristus avslutter sin frelsergjerning. Det er den tjenesten som begynte da de to tusen tre hundre år utløp. Som profeten Daniel hadde forutsagt, gikk vår store øversteprest da inn i Det aller helligste for å utføre den siste del av sin viktige gjerning - å “rense” helligdommen.MHK 325.4

    I gammel tid ble folkets synd i tro lagt på syndofferet, og ved offerblodet ble den symbolsk overført til den synlige helligdommen. Slik blir de botferdiges synder i den nye pakt i tro lagt på Kristus og i virkeligheten overført til helligdommen i himmelen.MHK 325.5

    På samme måte som den symbolske rensingen av helligdommen på jorden skjedde ved at synden som hadde tilsmusset den, ble fjernet, skal den virkelige rensingen av helligdommen i himmelen skje ved at syndene som er nedskrevet der, blir fjernet eller slettet. Men før det kan skje, må bøkene granskes for å gjøre det klart hvem som har angret sin synd og tatt imot Kristus i tro og derfor har del i hans soningsverk. Rensingen av helligdommen forutsetter derfor en undersøking og en rettergang. Dette må skje før Kristus kommer for å utfri sitt folk. For når han kommer, har han lønnen med “for å gjengjelde enhver etter hans gjerning”.MHK 325.6

    De som fulgte profetordets lys, ble nå klar over at Kristus ikke skulle komme tilbake i 1844, ved slutten av de to tusen tre hundre dagene, men at han da gikk inn i Det aller helligste i den himmelske helligdom for å utføre den siste delen av soningstjenesten som en forberedelse for sin gjenkomst. De ble også klar over at syndofferet pekte frem til Kristus som skulle ofres, og at øverstepresten representerte Kristus som mellommann. Likeså at syndebukken symboliserte Satan, syndens opphavsmann, som til sist må ta straffen for den synd han har påført de botferdige.MHK 326.1

    Når øverstepresten med blodet av syndofferet fjernet syndene fra helligdommen, la han dem på syndebukken. Når Kristus med sitt eget blod fjerner sitt folks synder fra den himmelske helligdom ved slutten av sin midlertjeneste, lar han Satan få den endelige straffen idet dommen blir fullbyrdet. Syndebukken ble sendt ut i ødemarken og kom aldri mer tilbake. På samme måte vil Satan for all fremtid bli forvist fra Gud og hans folk. Han blir tilintetgjort når synd og syndere til sist skal utslettes.MHK 326.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents