Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Mot historiens klimaks

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Guds lov fikk en høyverdig plass

    Paktkisten i møteteltet på jorden inneholdt de to steintavlene som Guds lov var skrevet på. Den var et oppbevaringssted for lovtavlene, og det var disse guddommelige bud som gjorde den hellig og betydningsfull. Da Guds tempel i himmelen ble åpnet, kom paktkisten til syne. I Det aller helligste i himmelen oppbevares Guds lov, den loven som Gud selv forkynte under tordendrønn på Sinai og som han skrev med sin egen finger på steintavlene.MHK 334.4

    Guds lov i den himmelske helligdom er selve originalen, og budene som Gud skrev på steintavlene og som er gjengitt i Mosebøkene, var en nøyaktig kopi. De som oppfattet dette viktige punktet, ble klar over at Guds lover hellig og uforanderlig. Som aldri før forstod de betydningen av Frelserens ord: “Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå.”MHK 334.5

    Guds lov, som er en åpenbaring av hans vilje, et uttrykk for hans karakter, må bestå til evig tid som et pålitelig vitne i himmelen. Ikke et eneste bud er blitt opphevet, ikke en bokstav eller en tøddel er blitt forandret. “I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen.” “Pålitelige er alle hans påbud. De står ved lag for evig og alltid.”2Matt 5,18; Sal 119,89; 111,7.8MHK 335.1

    Midt i Guds lov har vi det fjerde bud slik som det først ble forkynt: “Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.”32 Mos 20,8-11MHK 335.2

    Guds Ånd virket på dem som studerte hans ord. De ble klar over at de uten å vite det hadde overtrådt dette budet ved å overse Skaperens hviledag, og de begynte å undersøke hvorfor de helligholdt den første dagen i uken i stedet for den dagen som Gud hadde helliget. I Bibelen kunne de ikke finne noe bevis for at det fjerde budet var blitt opphevet eller at hviledagen var blitt forandret.MHK 335.3

    Velsignelsen som i tidenes morgen ble knyttet til den sjuende dagen, var aldri blitt fjernet. I oppriktighet hadde de prøvd å forstå Guds vilje og å rette seg etter den. Da de nå oppdaget at de selv overtrådte hans lov, ble de sorgfulle, og de viste sin troskap mot Gud ved å helligholde hans hviledag.MHK 335.4

    Det ble gjort mange iherdige anstrengelser for å få dem til å vakle i troen. Hvis helligdommen på jorden var et bilde av helligdommen i himmelen, kunne ingen unngå å se at loven i paktkisten på jorden var en tro kopi av loven i paktkisten i himmelen. Å godta sannheten om den himmelske helligdom måtte medføre at man aksepterte kravene i Guds lov og dermed sabbatens gyldighet ifølge det fjerde bud. Dette forklarer den bitre og besluttsomme motstand mot den systematiske tolkning av Bibelen som klarla Kristi tjeneste i den himmelske helligdom.MHK 335.5

    Mennesker prøvde å lukke den døren Gud hadde åpnet, og åpne den døren han hadde lukket. Men “han som åpner, så ingen kan stenge, og stenger, så ingen kan åpne”, hadde sagt: “Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge.”4Ap 3,7.8 Kristus hadde åpnet døren, eller tjenesten, i Det aller helligste. Lys strålte ut fra den åpne døren i helligdommen i himmelen, og det ble klart at det fjerde bud var en del av den loven som finnes der. Det som Gud hadde bestemt, kunne ikke noe menneske endre.MHK 335.6

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents